Les Byggeindustrien digitalt
Vi trenger en aktiv boligpolitikk for å beholde et velfungerende marked der selveierdemokratiet står sterkt.
Dette forutsetter at vi fortsatt tar tak i tilbudssiden ved at vi bygger flere boliger, slår ned på kriminelle aktører, utvikler areal i samarbeid med kommuner og regioner og fulldigitaliserer plan- og byggeprosessene.
For mange av oss er bolig den største investeringen vi gjør gjennom livet. Hvor vi bor har mye å si for de livene vi lever. Boligpolitikk handler også om å finne gode måter å utvikle byer og tettsteder på, klimapolitikk, integrering og folkehelse. For å nevne noe. Derfor trenger vi fortsatt en aktiv boligpolitikk.
Aktiv boligpolitikk er ikke det samme som statlig detaljstyring eller overstyring. Politikere kan ikke bestemme hvor og hvordan man folk bo. Politikken må legge til rette for at folk får bo i gode boliger og leve gode liv slik de selv ønsker.
Vi har i det store og hele et velfungerende boligmarked. Noen av de store utfordringene i boligpolitikken har likevel vært at utbyggingstakten over lang tid har vært langt lavere enn befolkningsveksten. Kravene til boliger har vært for rigide. Det har vært for mye byråkrati som har forsinket byggesaksprosessene. Denne prosessen har vært tilpasset en papirfylt fortid i stedet for en digital fremtid. Samlet sett ble det ført en politikk som presset prisene opp, særlig i og rundt de store byene. Vi har kommet langt, fortsatt gjenstår det mye.
Tilbudssiden
For det første må vi fortsette arbeidet med å gjøre noe med tilbudssiden i boligmarkedet. Regjeringen har sørget for at vi har fått raskere og mer effektive planprosesser som har bidratt til å få kostnadene ned. Det har vært færre innsigelser og færre omkamper fra statlig hold som har forsinket prosessene. Vi har frigjort tid hos kommunene ved å la folk få lov til å bygge mer uten å søke kommunen. Vi har gått bort fra en tankegang som sier at rigide krav gir bedre kvalitet. Det er mulig å kombinere tydelige krav og kvalitet. Derfor er teknisk forskrift endret og sikrer at kostnadene ved bygging av boliger går ned.
Kriminelle aktører
For det andre slår vi ned på kriminelle aktører i byggebransjen. Svart arbeid, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er ødeleggende for et fungerende boligmarked. Useriøse foretak utkonkurrerer de seriøse. Etter forslag fra næringen selv har vi blant annet sørget for at selskapene selv må vise at de er seriøse. Foretak må ha sentral godkjenning, og vi arbeider med å opprette et eget Seriøsitetsregister. Vi gjør også det enklere å finne seriøse foretak med en egen portal under Forbrukerrådet.
Byvekstavtaler
For det tredje har vi sørget for at stat, regioner og kommuner snakker sammen og ser areal og transport i sammenheng ved at vi nå har fått på plass byvekstavtaler. Tidligere pekte stat, regioner og kommuner på hverandre i stedet for å få til gode løsninger. Dette forsinket prosessene og vi risikerte dårligere arealutnyttelse og boliger langt unna kollektivknutepunktene. Nå betaler staten mer for utbygging av infrastruktur mot at kommunene legger til rette for mer boligbygging rundt kollektivknutepunktene. Det gjør at byene vokser innover og folk kan enklere velge kollektivt.
Fulldigitalisering
For det fjerde må vi sørge for en fulldigitalisering av plan- og byggeprosessen. Det er viktig for å sikre høyere effektivitet og frigjøre ressurser til viktigere områder. Det bidrar til høyere kvalitet i byggesaksbehandlingen og færre feil i søknadsprosessen. De siste fire årene har vi brukt 36 millioner kroner på å digitalisere byggesaksprosessen. Et konservativt estimat er at dette kan spare 1,5 milliarder kroner for kommunene og 1 milliard for byggenæringen – altså 2,5 milliarder kroner over 15 år.
Dette er bare begynnelsen. I de kommende årene skal vi fortsette arbeidet med å digitalisere plan- og byggeprosessen – til det beste for forbrukere, kommuner, regioner og andre boligaktører.
Boligmarkedet fungerer altså ganske bra. Men vi trenger fortsatt en aktiv boligpolitikk for at det også i fremtiden blir enklere, raskere og rimeligere å bygge boliger. En aktiv boligpolitikk handler ikke om statlig overstyring, men om samspill mellom stat, regioner, kommuner og aktørene i boligmarkedet.