Hvordan skal fremtidens byer formes?

Gjennom de siste tiårene har urbaniseringen i Norge økt ytterligere i omfang – ikke bare til de store byene men også i de mange regionsentrene rundt om i landet. Selv om mange liker det litt mer stille og rolig rundt seg – ønsker stadig flere å bo mer sentralt i et større tettsted eller by som har flere tilbud å by på. Dette henger selvsagt i meget stor grad også sammen med utviklingen av landets arbeidsmarked der tilgangen til arbeidsplasser i stadig større grad knytter seg rundt de tettbefolkede områdende. Selv om man fra statlig hold har ønsker om å spre de offentlige arbeidsplassene, er det fortsatt slik at stadig flere selskaper og organisasjoner trekker inn mot mer sentrumsnære strøk – og da spesielt mot de største byene.

Dette påvirker selvsagt i stor utviklingen til byene. Noen byer og tettsteder har vært flinke til å planlegge og tilrettelegge for en slik vekst – og på den måten sørget for at byene har utviklet seg på en god måte og man har klart å bygge opp gode bymiljø og gode muligheter for næringslivsetableringer – og dermed sørget for en sunn fortetting. Dette har de også klart gjennom å utnytte mulighetene som finnes og skapt et harmonisert sentrumsbilde og klart å legge til rette for den nødvendige utviklingen. Drammen er blant eksemplene som trekkes frem som en by med god byutvikling de siste par tiårene.

Det finnes også eksempler på de som ikke har lyktes like godt og har lagt til rette enten for liten vekst med påfølgende problemer innen boligmarkedet og med virksomheter som ikke har fått mulighet til å videreutvikle eller etablere seg. Det finnes helt sikkert også eksempler på byer og tettsteder som har latt veksten påvirke byutviklingen i nesten ukontrollert tempo – noe som vil kunne straffe seg på noe sikt – der man får et sentrum som ikke fungerer for hverken innbyggerne eller næringslivet. Eksempler på dette kan være byer eller bydeler som kun satser på en ensrettet utvikling – med kun bolig eller kun næring – noe som gir en dårlig miks om man ønsker liv og røre og aktivitet i et område store deler av døgnet.

Design og arkitektur Norge (DOGA), har nylig fått utarbeidet en rapport som omhandler vår kunnskap om byfortetting – og da spesielt de økonomiske følgene av byfortetting. Ifølge rapporten finnes det altfor lite kunnskap om dette temaet.

Rapporten, som har fått navnet «Den tette byens verdi», har til hensikt å øke kunnskapen om byfortetting og følgene av den – og dermed kunne gi byplanleggere, arkitekter og andre et bedre beslutningsgrunnlag når fremtidens byer skal bygges. Dette er en rapport mange burde ta seg tid til å studere nærmere. Gevinsten av å ta de riktige valgene kan nemlig være enorme.

Det er viktig å lytte til og lære av de gode eksemplene, det må settes av ressurser til å planlegge både på kort og noe lengre sikt – og ikke minst er det viktig å ta med et bredt utvalg av kunnskap i denne typen arbeid. Om man velger feil strategi kan dette få meget uheldige konsekvenser for en bys utvikling. Det er selvsagt ikke alt man kan detaljstyre – en utvikling kan ha mange bakenforliggende drivere – men det er uansett mulig å bruke et sett virkemidler til å styre utviklingen gjennom et godt byplanmessig håndverk.

Det ligger store verdier, både klimamessig og økonomisk, i å sørge for en riktig og balansert byfortetting. En vekst kan virkelig være et gode som skal skape varige verdier både for samfunnet og den enkelte innbygger. Men det er også fullt mulig å bygge på seg noen voksesmerter som kan være tunge å ta med seg videre.