Statens vegvesen får millionregning etter Nye Veier-etablering

Opplysningene om kostnadene kommer frem i et brev fra Vegdirektoratet til Samferdselsdepartementet som Byggeindustrien har fått innsyn i.

Vegdirektoratet ønsket i utgangspunktet at Nye Veier skulle betale for de forberedende arbeidene, et ønske som senere er blitt avvist av departementet.

Regningen som i stedet havner på Vegvesenets bord, dekker blant annet videreføring av planlegging, prosjektering, eiendomserverv, prosesser knyttet til bompenger, konkurransegrunnlag, forberedende bygging, tilrettelegge systemer og verktøyer i en overgangsperiode, samt arbeider knyttet til virksomhetsoverdragelse.

Har ikke midler på budsjettet

Anslaget på 24 millioner kroner beskrives i brevet som høyst usikkert, og det utelukkes heller ikke at sluttregningen kan bli enda høyere.

– Regionene har anslått eksterne utgifter som vil påløpe til forberedende arbeid utført i 2015, og som kommer til betaling i 2016, til om lag 24 mill. kr. Det er betydelig usikkerhet knyttet til anslagene. I tillegg kommer arbeid m.m. som regionene og Vegdirektoratet utfører med egne ansatte, heter det i brevet fra Vegdirektoratet til Samferdselsdepartementet.

– Statens vegvesen har ikke midler i 2016 på sitt budsjett til å dekke eksterne utgifter til forberedende arbeid som Vegvesenet utfører på selskapets portefølje i 2015, og som først kommer til utbetaling i 2016. Etter vår vurdering vil en praktisk løsning være at selskapet, gjennom avtalen som nå forhandles mellom departementet og selskapet, påtar seg å betale de faktiske utgiftene, foreløpig estimert til 24 mill. 2015-kr, heter det videre i brevet.

- Utgift på statsbudsjettet uansett

Det ønsket ble altså ikke innfridd.

– Dette arbeidet måtte gjøres uansett, og det nye veiselskapet er som oss finansiert med statlige midler og bompenger. Så uansett om det er vi eller Nye Veier som betaler, er dette en utgift som ville kommet på statsbudsjettet like fullt, sier fagdirektør på styring- og strategistab i Vegdirektoratet, Olav Sætre til Byggeindustrien.

– Hvor tar dere pengene fra?

– Det er ikke satt av penger til disse arbeidene i 2016-budsjettet, og vi må drøfte med departementet hvorvidt det kan bli en del av det reviderte statsbudsjettet eller ikke. Dette er ikke en uvanlig situasjon, og det er jo for å kunne dekke inn slike utgiftsposter man har et revidert budsjett i juni, sier Sætre.

Har fått nødvendige midler

Men det kan være lettere sagt enn gjort. Ifølge samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har Statens vegvesen allerede fått de nødvendige midlene til å dekke utgiftene.

– Statens vegvesen har fått kraftig vekst i planbevilgninger, blant annet for å forberede prosjekt for Nye Veier. Der vurderer vi at det inkluderer regningen på 24 millioner kroner. Alternativet hadde vært at vi flyttet på de 24 millionene i statsbudsjett for å ivareta en «internfakturering» på 24 millioner kroner. Siden begge organisasjoner er statlige, har det ingen praktisk betydning for statens regnskap eller skattebetalernes pengebruk, skriver Ketil Solvik-Olsen i en SMS til Byggeindustrien.

- Forutsatt at Vegvesenet skulle tilrettelegge

Årsaken til at pengene for arbeider som er utført i 2015 ikke ble betalt i fjor, er at staten har 30 dager betalingsfrist og at regnskapet føres etter det såkalte kontantprinsippet. Det fører til at arbeider som er utført i desember 2015 først kommer til betaling utover i januar 2016, og dekkes av midler på 2016-budsjettet. Dette er det ifølge Vegdirektoratet ikke tatt høyde for i statsbudsjettet for 2016.

Olav Sætre ser likevel ikke på dette som et stort problem for Statens vegvesen.

– Nei. I budsjettproposisjonen behandlet av Stortinget for 2016, så er det forutsatt at Vegvesenet skal legge til rette for at selskapet skal være operative fra 1. januar 2016. De peker spesielt på tre prosjekter som Vegvesenet skulle forberede i 2015, og i praksis betydde det bare at vi fortsatte slik at det ikke ble stopp i noe arbeider som allerede var i gang. Dette er løst i nært samarbeid mellom Nye Veier og Statens vegvesen. Vi har et felles mål, nemlig at Nye Veier blir etablert smidig og effektivt som mulig for trafikanter og samfunnet ellers, uten forsinkelser av prosjektene, sier Sætre.

– Når man gjennomfører store reformer som denne, så vil det alltid være en del utfordringer i overgangen. De må vi løse uten at viktig arbeid stopper opp. For vår del er det viktig å få frem at selskapet og vi har hatt og har et meget godt samarbeid om overgangen, legger Sætre til.