Kongen og jeg

Profesjonsetikk er basert på prinsippet om å sette klientens interesser først. Det gjelder for leger som advokater, arkitekter og rådgivende ingeniører. Det er fundamentet for tillit til profesjonsutøvere, som enhver profesjons-relasjon til klienter må ta utgangspunkt i. Den lojaliteten som kreves er lite fremtredende i ordstillingen ‘Jeg og kongen’.

For å underbygge tiltroen til at etikken blir fulgt har tjenesteytere begrenset økonomisk egeninteresse i hvordan tjenesten utføres, men stor omdømmemessig interesse i at resultatet blir vellykket for oppdragsgiveren. Derfor knyttes tjenestene til en individualisert oppdragsansvarlig og honoreres etter arbeidsinnsats. Det er måten CM entreprenører har organisert seg på for å levere entreprenørtjenester på konsulentbasis. Skanska og andre tradisjonelle entreprenører derimot, leverer et komplekst produkt på bestilling. Deres økonomiske interesse er primært knyttet til hvordan produksjonsprosessen går. Byggherren er ute etter en effektiv produksjonsprosess. En dyktig entreprenør tjener gode penger på å ivareta det behovet. Hvis Skanska heller vil over på en profesjons-arena, så gjerne det, men det løser ikke samarbeidsproblemene i byggebransjen.

Rød viser til at byggherrer bruker ulike entreprisekontrakter og –modeller på varierte måter. Først hevdet han at ingen profesjonell byggherre vil overlate til entreprenøren å gjøre valg om materialer og løsninger. Jeg påpekte at det faktisk er totalentreprisens mål og mening og at mange byggherrer har gode erfaringer med å utnytte den muligheten. Nå viser Rød til at ikke alle byggherrer utnytter totalentreprisens mulighet til å gi entreprenøren det ansvaret han tidligere mente ingen ville overlate til dem. Det er et betydelig skritt i retning av en felles forståelse. Totalentrepriseformen er åpen for ulike detaljeringsgrader, men utgangspunktet er at entreprenøren får ansvaret for å prosjektere, ikke bare overtar ansvaret for det som er prosjektert. Om enkelte har brukt kontraktstypen på uortodoks vis, så kan vi ikke legge det til grunn for å vurdere prinsippløsningen.

‘Total-’ henviser til kombinasjonen av prosjektering og produksjon, ikke til andelen av det som skal prosjekteres og produseres. Totalentrepriseformen kan brukes på ett eller flere delsystemer. Rød hevder både at jeg ikke kjenner til oppdeling i flere totalentrepriser og at det ikke er bra å dele opp et prosjekt på den måten. Hvordan han kom til det, er helt i det blå. Telenorprosjektet er ett kjent eksempel på at byggherrer har hatt gode erfaringer med det, fra langt tilbake. For mange år siden kontraherte jeg nytt hovedkontor for Aker Maritime i to totalentrepriser. Begge gikk til Selmer, som senere ble Skanska Norge. Et omfattende kjelleranlegg var kontrahert med anleggsdivisjonen og igangsatt, før totalentreprisekonkurransen om overliggende kontoretasjer ble vunnet av bygg-divisjonen. Selmer var en dyktig entreprenør og den første som våget å sette 5% av omsetning som resultatmål. Med den kapitalen en entreprenør har bak hver omsatte krone, gav det fantastisk avkastning som grunnlag for en vellykket børsnotering. Hva Ståle Rød klarer med Skanska Norge i dag er deres, ikke bransjens utfordring. Blant de viktigste konkurrentene hans finner vi fortsatt selskaper som gjør børsinvestorer godt fornøyd.

Forskjellige byggherrer har uensartede organisatoriske forutsetninger og prosjekter med varierende premisser. De trenger en entreprenørbransje som kan påta seg ulike oppdrag og samspille godt på det grunnlaget som gjelder for hvert enkelt prosjekt. Heldigvis er de fleste entreprenører gode på det og interessert i å bli bedre. Men ikke alle er like gode og slett ikke alltid. Det gjelder både entreprenører, byggherrer og konsulenter. Vi sliter med samarbeidsrelasjonene. Derfor drøfter bransjen bedre samspill. Den prosessen må ikke dreies til et spørsmål om partneringmodellen og samspillsentreprise-kontrakter som det eneste rette. Samspill i byggebransjen handler om å samarbeide godt i ulike konstellasjoner. Lagoppsettet varierer fra gang til gang. Personkjemien også. Hvordan partene kan jobbe sammen for best mulig verdiskaping innenfor en fleksibel palett av ulike kontrakter og samarbeidskonstellasjoner er oppgaven vi må løse i fellesskap.

Ståle Rød står standhaftig på sitt ‘jeg og du og vi to’. Strofen er hentet fra Yngvar Nummes gjendikting av en spøkefull pop-låt signert Paul Curtis med originaltittelen ‘Ring a ring o’roses’, etter en kjent engelsk barnesang. Den ble en hit med Union Express i 1971. Året etter hadde Wenche Myhre stor suksess med den norske versjonen, som Rød forklarer at han har latt seg inspirere av. Men han roter nok litt med referansene sine. Det første innlegget hans viste ikke til populærmusikk, men ‘et sitat fra en kjent og kjær barnesang’. Barnesangen heter ‘Du og jeg og vi to’. Fortsatt og for alltid!

Hvordan spiller vi hverandre bedre, sånne som Rød og jeg, i stedet for å krangle om bagateller?

Du og jeg og vi to
seilte i en tresko.
Treskoen hvelva
du og jeg i elva.
Da vi kom til Engeland
møtte vi en spellemann.
Spellemannen spelte
til fele sprakk!
Og som vi dansa, svinsa og svansa,
låten den gjorde oss begge så glad!
Hjem’gjen vi reiste, seilet vi heiste
turen i tresko´n var flott, hurra!

Wenche Myhre/Yngvar Numme: https://www.youtube.com/watch?v=tVDvyWmlDXQ

Union Express/Paul Curtis: https://www.youtube.com/watch?v=KL0wQmdbfZo

God Jul!