Boligvalgkampen som uteble

Som landets nest største, og som næringen som seiler opp til å bli den største, skulle vi tro bygg- og anleggsspørsmål skulle bli en sentral del av valgkampen. Det ble den også til en viss grad, enkelte steder. Næringen fikk likevel ikke så stor oppmerksomhet som den burde.

Valgvinden blåste mot venstresiden. Det ble brakvalg for Miljøpartiet De Grønne (MDG), en fremgang for Ap, og et dårlig valg for de blå. Den mye omtale saken om eiendomsskatt ser dermed ikke ut til å bli en faktor som ville få folk til å droppe AP i Oslo, hvor dette var så stor og viktig del av valgkampen. Den ble nesten altoverskyggende i mange av debattene, slik at også boligspørsmålet forsvant.

Det burde vært mer debatt rundt boligspørsmålene i de store byene. Det er flere steder mangler på boliger, for få tilgjengelige tomter – som igjen fører til et kraftig prispress. Man kunne derfor kanskje forvente at hvordan de ulike partiene lokalt ønsker å løse boligproblemene ble mer trukket frem.

Like etter ferien ble det satt i gang en til dels heftig boligdebatt både i og utenfor politikken, men som Selvaag Bolig-sjef Baard Schumann og Boligprodusentens Per Jæger sier bygg.no, så forsvant denne debatten relativt raskt og ble erstattet med andre saker. Det er synd. Bolig er noe som opptar absolutt alle. Svært få land har så stor andel egeneide boliger som i Norge, og da hadde det nok vært lurt av politikerne å løfte dette temaet ytterligere. Både de som i dag eier, og de som ønsker egen bolig, er opptatt av hvordan den fremtidige boligpolitikken skal utformes, og det skjer helt klart ikke bare på riksplan. De ulike kommunene har stor makt i hvordan boligmarkedet skal utvikle seg, og da først om fremst utfra hvor mange tomter de klarer/ønsker å regulere.

Så kan man selvsagt spørre seg om det var politikerne som ikke var interessert i å ta dette videre eller om det var opinionen som heller ønsket å høre andre sentrale valgkampsaker. Med den store interessen det er rundt boligsaker, tror nok vi mest på at politikerne ikke ønsket eller evnet å løfte dette opp på dagsorden. De som hadde kommet på banen med de mest offensive og spreke planene her kunne scoret mange poeng på dette.

Det ble derfor ikke den boligvalgkampen mange håpet på – ikke minst innad i vår egen næring. Det betyr selvsagt likevel ikke at teamene er mindre aktuelle. Boligutfordringene står i kø rundt om i landet, og politikerne må selvsagt levere innen dette området fremover – uansett hvem som nå skal styre i de ulike kommunene.

Det blir spennende å se hvordan man nå vil sette sammen de ulike konstellasjonene rundt om i landet. Det som uansett er helt sikkert, er at MDG gjorde det overraskende sterkt – og at de faktisk har beholdt mye av farten fra meningsmålingene. Mange trodde kanskje den store fremgangen kun gjaldt i meningsmålinger, og når det virkelig gjaldt, under selve valget, så ville bildet endre seg noe. Slik gikk det ikke – fremgangen ble stor. Nå får vi etter hvert se hvordan denne nye maktfaktoren i norsk politikk vil slå ut i det praktiske politiske virket. De er nå kommet på vippeposisjon i flere byer og kommuner, og selv om de har sagt at de er blokkuavhengige, vil de nok de aller fleste steder falle ned på den rød-grønne siden. Om de får gjennom flere av sine forslag kan det bli spennende for byggenæringen. Enkelte av sakene de har dratt frem går mot hva næringen ser for seg av oppgaver innen den videre utviklingen av landet - ikke minst innen infrastrukturutbyggingen.