Oppkjøp – til hvilken pris?

Den siste tiden har fem av våre konkurrenter blitt kjøpt opp. Fire av dem har blitt kjøpt opp av utenlandske aktører, mens OBOS forrige uke kjøpte 60 prosent av Stema Rådgivning. Hvilke konsekvenser får det for bransjen, og for kunden, at stadig flere selskaper får utenlandske eiere?

Mange vil argumentere for at oppkjøp er positivt, både for selskapet selv og for kunden. Det er ingen tvil om at det kan være fordeler med å bli en del av en større gruppe. Økt gjennomslagskraft i markedet, større muligheter for internasjonal deltakelse og mindre risiko er kjente argumenter. Jeg tror imidlertid at man i tilfellet norsk prosjektledelse kan miste noe av det som gjør nettopp denne tjenesten så anerkjent.

For norsk prosjektledelse holder et svært høyt nivå. Den høye kvaliteten har også blitt trukket frem som årsak til oppkjøpene av våre konkurrenter. At norsk prosjektledelse er av så høy kvalitet at utenlandske eiere ikke klarer å holde fingrene unna er en smigrende tanke. Samtidig tror jeg mange ikke tenker over hva som ligger bak denne kvaliteten.

Jeg tror mye av grunnen til at norsk prosjektledelse er så anerkjent, har å gjøre med de enkelte bedriftenes kultur. Kulturer som er dyrket frem gjennom flere år. Selv om kulturen fører til sterke resultater, er den en skjør institusjon. Den sikres best ved tilstedeværelse.

I tillegg til kultur setter jeg spørsmålstegn ved om ikke andre viktige elementer også trues av oppkjøpene. Mitt inntrykk er at fleksibilitet, kombinert med dyktige prosjektledere er de viktigste suksesskriteriene for gode resultater i prosjekter. Hva skjer så med fleksibiliteten, og med de dyktige prosjektlederne, etter et oppkjøp?

Jeg tror for det første at man under utenlands kontroll mister noe av fleksibiliteten som er så viktig for resultatene, og som kunden setter pris på. All den tid man opptrer i et lokalt marked, med lokale aktører og myndigheter, bør også prosjektledelse være lokalt forankret. Sammen med dyktige prosjektledere er det den korte avstanden til prosjektene som sikrer god fremdrift, og effektivt kommunikasjon mellom byggherre, entreprenør og andre aktører i prosjektet. En telefon over dammen tar tross alt lenger tid enn å stikke hodet inn nabodøra.

Når det gjelder prosjektlederen er det i mine øyne fare for at fraværet av lokal forankring vil medføre økt formalisering og mindre grad av autonomi. Jeg spør meg om prosjektlederen i et slikt scenario vil miste kraft – noe ingen er tjent med.

Bjørn Grepperud, daglig leder i Insenti.