Les Byggeindustrien digitalt
– Skal markedet være velfungerende, må det være balanse mellom tilbud og etterspørsel. Dagens boligmarked er i ubalanse blant annet på grunn av treg utvikling av nye boområder og for dårlig og uforutsigbar utvikling av infrastruktur. Vi må få til bedre balanse. Det gir sunn økonomi for den enkelte og samfunnet som helhet, sa hun på et seminar nylig i regi av NHO og Boligprodusentene.
– Boligbyggingen må økes til 36.000 nye boligenheter de nærmeste årene. Senere, etter om lag 10-15 år, kan tempoet gå ned. Men vi trenger 700.000 nye boliger før 2040. Det betyr at vi må bygge «Fredrikstad» hvert år, fremholdt hun.
Rette seg mot pressområdene
Skogen Lund mener vi trenger en boligpolitikk som i større grad retter seg inn mot de pressområdene hvor boligbehovet er størst. Videre må boligpolitikken være en del av en mer helhetlig bolig-, areal- og transportplanlegging. Og endelig må boligpolitikken i mye større grad enn i dag sikre velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner.
– Moderne byutvikling handler ikke bare om å bygge hjem, men å realisere balansen mellom boliger, yrkesliv, tjenestetilbud og kommunikasjon i et nærmiljø. Og her er det viktig å få frem at byggenæringen sammen med reguleringsmyndighetene er de som danner grunnlaget for attraktive bomiljøer, miljøvennlige valg og bærekraftig utvikling, kommenterte hun.
Boligutbygging og kollektivsatsing
NHO-sjefen poengterer to sentrale krav helt overensstemmende med hva byggenæringen lenge har kjempet for. For det første må boligbyggingen sees i sammenheng med infrastruktur og kollektivtilbud. Dernest må regelverket rundt bygging av boliger bli enklere.
– Med den kraftige befolkningsveksten og urbaniseringen vi ser fremfor oss, er det tvingende nødvendig å se boligbygging og kollektivsatsing i sammenheng. Økt trengsel på veiene vil ramme både næringslivets transporter og persontransporten hardt. I tillegg vil økt biltrafikk ha store samfunnsmessige skader når det gjelder miljø og klima, sa hun og synes det er nedslående å registrere at nesten halvparten av bedriftene i bygge- og anleggsnæringen mener at det i dag samordnes i liten grad mellom boligbygging og infrastruktur.
– Koblingen mellom boligbygging og kollektiv infrastruktur må rett og slett bli sterkere, fastslo hun
Større kommuner
Skogen Lund mener en kommunereform som gir nye store kommuner rundt byene der ett byområde utgjør én kommune, vil kunne gjøre det lettere å få fart på boligbyggingen.
– Med større kommuner kan vi se samferdsel, ressursforvaltning og byutvikling i sammenheng. Og større kommuner gjør det ikke minst enklere når de 700.000 nye boligene i stor grad må bygges ved knutepunktene for kollektivtransporten, kommenterte hun og poengterte at staten må stille krav til kommuner og fylkeskommuner ved utbygging av infrastruktur om at bevilgningene må støtte opp under en arealpolitikk som konsentrerer arbeidsplasser og boliger rundt kollektivknutepunktene.
Enklere regelverk
NHO-sjefen tok også til orde for at regelverket rundt bygging av boliger må bli enklere. For det første må statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging legge sterkere til rette for økt boligbygging. For det andre kan summen av alle nye regler bli for mye selv om mange av de nye reglene er gode og fornuftige hver for seg.
Garantiutfordringer
Og endelig fastslo Kristin Skogen Lund at garantibestemmelsene i bustadoppføringslova er en direkte hindring for økt boligbygging.
– Mange bedrifter har fått melding fra garantistiller at garantirammene er brukt opp. For bedrifter med god økonomi økes rammen, men for dem som ikke har gode nok egenkapital, medfører dette at de ikke lenger kan bygge boliger, opplyste hun og stilte seg bak kravet til Boligprodusentene om opprettelse av en forsikringsordning.
– Denne skal ivareta forbrukerne på samme måte som i dag. Bedriftene betaler forsikringspremien som sees som en kostand, og ordningen krever ikke kontrasikkerhet. Bedriftene vil dermed frigjøre kapital som kan investeres i nye boligprosjekter, avsluttet hun.