De 100 største

Veidekke AS er for tiden vår desidert største ba-bedrift, og de var faktisk en av de aller største også for 25 år siden. I 1990 klokket de inn på 2. plass, med en omsetning på 2,1 mrd. kr. Nå er de 10 ganger større målt i omsetning. Målt etter antall ansatte er veksten mindre formidabel, de har 3,5 ganger så mange ansatte som den gangen. Størst i 1990 var Selmer, de var mer enn dobbelt så store som Veidekke målt både etter omsetning og antall ansatte. Den suverene ledelsen forduftet imidlertid fort under den pågående byggekrisen på den tida, der Veidekke klarte seg en del bedre enn Selmer. Allerede i 1991 var Veidekke nesten i kapp, ikke minst fordi de overtok den kriserammede Aker Entreprenør, nummer 4 på lista i 1990. Selmer hadde mer enn nok med å overleve, etter et tap på nesten 1 mrd. kr i 1991. Selmer klarte imidlertid fordi de ble overtatt av banken sin, som en stund senere igjen ble overtatt av Staten. Too big to fail twice.

I noen år framover fulgte omsetningen til Selmer og Veidekke hverandre som skygger, med Selmer som regel et lite hakk foran. I år 2000 ble Selmer til Selmer Skanska, og utenlandsomsetningen forsvant over til det svenske morselskapet. Selv frarøvet utenlandsomsetningen klarte Selmer å holde Veidekke fra livet ett år til, men så var det slutt. Fra 2000 til 2001 økte Veidekke sin utenlandsomsetning med nesten 2 mrd. kr og innenlandsomsetningen med over ½ mrd. kr. En sånn omsetningsøkning klarte ikke Selmer Skanska å matche, og siden har Veidekke aldri sett seg tilbake. I 2013 var Veidekkes omsetning over 60 % større enn Skanska Norges, som fortsatt er nummer to.

Det er et par til som består…..

…..men ikke nødvendigvis under sitt gamle navn. I 1997 ble Eeg-Henriksen Gruppen til NCC Eeg-Henriksen, og i 1999 til bare NCC Norge AS. I 1990 var Eeg- Henriksen Gruppen vår 5. største ba-bedrift. Nr. 8 på lista i 1990, AS Anlegg, er borte, men restene finnes i Reinertsen AS. Block Watne og Kruse Smith, derimot, er fortsatt med under samme navn. Block Watne var den 6. største ba-bedriften i 1990, men har etter hvert rykket ned til 13. plass. Kruse Smith har gått motsatt vei, de var nr. 10 i 1990 og er opp på 6. plass nå.

Viktige bedrifter fra den gang som ikke har noen plassering lenger er altså Aker Entreprenør og ikke minst Norwegian Contractors. Den siste bygde oljeplattformer, og var strengt tatt en industribedrift som dermed egentlig ikke skulle være med på listene over de 50 største entreprenørselskapene, som var forløperen til de 100 største i bygg og anlegg. Dette gjorde sjefen i daværende Entreprenørenes Landssammenslutning meget fortørnet. De var jo medlemmer og greier. Dermed kom de etter hvert med på lista, industribedrift eller ikke. I 1992 og 1993 gikk de sågar helt til topps på de 100-største lista. Men allerede i 1996 var det slutt. NC gikk ut av tiden.

Er de minste bedriftene alltid mest lønnsomme?

Nøkkeltallene som normalt får størst oppmerksomhet i artiklene over de 100 største er oversikten over bedriftenes lønnsomhet, målt som resultat før skatt. De største bedriftene har selvsagt størst overskudd målt i kroner, men det er resultatet som andel av omsetningen som ligger til grunn for rangeringen av bedriftene etter hvor godt de gjør det økonomisk. Og der kommer de største til kort. Hvis vi styrer unna 1990-tallet, som var preget av kriseår, oljeplattformbyggere (det var etter hvert to, NC og Kværner Concrete Construction), og enkelte spektakulære, men relativt ekstraordinære tap, var det gjennomsnittlige resultatet for de 5 største ba-bedriftene 2,6 % av omsetningen for perioden 2000-2013. Bedriftene som plasserte seg fra 6. til 10. plass, ekskl. Peab som ikke oppgir resultat, hadde 3,6 % i samme periode. Resultatet til de mellomstore, de med plassering fra nr. 11 til nr. 100, var 5,2 %. Hvis vi også tar med de bedriftene som fylte ut og sendte inn skjema til undersøkelsen, men som var for små til å være blant de 100 største, var resultatet for disse hele 6,6 %. Det ser altså ut til at jo mindre enn ba-bedrift er, jo bedre er resultatgraden.

Antagelig er det en grei forklaring på at resultatgraden synker med stigende omsetning. Det er gjerne slik at jo større bedriften er, jo større del av omsetningen er innkjøpte varer og tjenester, ikke minst underentreprenørtjenester, mens altså den egenproduserte andelen er synkende med størrelse. Det er den egenproduserte andelen som i hovedsak skaper inntjeningen. De innkjøpte varene og tjenestene må stort sett kjøpes til markedspris, selv om de største bedriftene kanskje har noe gunstigere rabattordninger på byggematerialer enn de mindre. Dersom det hadde vært mulig å regne ut resultatgraden med egenproduksjonen i nevneren, ville trolig de store bedriftene kommet gunstigere ut sammenliknet med de mindre enn når omsetningen står i nevneren. Dessverre har vi ikke tilgjengelige data for den delen av omsetningen som er egenprodusert, men det er neppe noe hokuspokus å finne disse tallene i bedriftenes årsrapporter. Her er det muligheter for masterstudenter.

Et alternativ til å bruke resultat i forhold til den egenproduserte delen av omsetningen kan være å se på totalrentabiliteten. Totalrentabiliteten kan sammenliknes med renta en får på finansielle plasseringer av penger, f.eks. bankrente eller obligasjonsrente. Artikkelen om de 100 største i Byggeindustrien har også med et avsnitt og en graf som viser totalrentabiliteten for de bedriftene som har oppgitt nødvendige data for å regne ut dette, som i praksis vil si finanskostnadene i tillegg til de «obligatoriske» nøkkeltallene. For de av de 100 største bedriftene som hadde oppgitt finanskostnader var totalrentabiliteten 7,3 % i 2013, som er omtrent som gjennomsnittet for de få årene hvor vi har noenlunde pålitelige data på dette. For de 5 og de 10 største ekskl. Peab var totalrentabiliteten henholdsvis 6,4 % og 6,1 % i 2013. Tilsvarende tall for bedriftene fra nr. 11 til nr. 100 på lista var 8,9 %. Også når vi ser på totalrentabiliteten er det altså mest lønnsomt å være en mellomstor bedrift, men forskjellen er langt mindre enn når en betrakter resultat i forhold til omsetningen.

Regnskapskyndige folk kan sikkert finne enda bedre måter å sammenlikne lønnsomheten mellom ba-bedrifter av ulik størrelse. Bl. a. bør det kanskje justeres for ulikheter i andelen eide/innleide maskiner og bygninger. Hvis det uansett ikke er mulig å regne seg vekk fra at mindre bedrifter er mer lønnsomme enn store, ville det vært veldig interessant å få vite årsaken. Hører dere, masterstudenter?

PS: I artikkelen om de 100 største hadde vi dessverre plassert «lønnsomhetsvinneren» i feil by. De hører til i Sarpsborg, ikke Stavanger!