Tar hånd om forurensning i grunnen

Tidligere tiders virksomhet på eiendommen, som ligger like ved Akerselvas bredd i Nydalen, påførte utbyggerne betydelige kostnader med å renske opp i grunnen før man kunne sette i gang å bygge.

– Godt over halvparten av tomten var kraftig forurenset med masser i tilstandsklasse 4 og 5, samt områder med farlig avfall, forteller miljørådgiver Kristina Skoog i Golder Associates.

Selskapet er spesialister på rådgivning innen miljøteknikk. Skoog, som er sivilingeniør i vann- og miljøteknikk, har kartlagt forurensningen og hatt miljøoppfølgingen med gravearbeidene på dette prosjektet. Det innebærer også prøvetaking underveis, samt at hun har fulgt opp håndtering og deponering av de forurensede massene.

Luftmålinger
Skoog forteller at det også ble behov for luftmålinger for å sikre arbeidsmiljøet på anleggsplassen, ettersom det luktet kraftig ved utgraving av de mest forurensede massene.

– På grunn av forurensningen i grunnen måtte vannet i byggegropen pumpes opp og renses før det kunne slippes ut på spillvannsnettet, sier hun.

Gravde og gravde
Prosjektet ved Akerselva har vært omfattende for det drammensbaserte firmaet, som er en del av et internasjonalt selskap. Det har forurenset grunn som største virksomhetsområde.

– Jo mer vi gravde, jo mer forurensning oppdaget vi. Vi kunne imidlertid ikke fortsette gravingen i det uendelige, så til slutt måtte vi gjøre tiltak for å sikre miljø og helse, enda vi lot noe forurensning bli igjen i dybden, sier Skoog.

Hun forteller at det er laget et drenerende sjikt under bygningene, som drenerer til en kum i et hjørne av tomta. Oppå dette sjiktet er det rene masser, før underkant av bygningen (kjeller).

Skal overvåke i dybden
I tillegg skal Golder Associates lage et overvåkingsprogram for å fortsette å overvåke hva som skjer i dybden.

– Vi har også gjennomført en risikovurdering for miljø og helse, som konkluderte med at det ikke er noen risiko for påvirkning av inneklimaet i bygningen, sier Skoog.

Hun opplyser at det er lagt en tett sperre under bygget slik at man er helt sikre på at det ikke vil trenge inn noen gasser fra forurensningen.

Er det generelt bygget mye på forurensede masser?

– Det er i utgangspunktet ikke lov å la kraftig forurensede masser ligge, hvis man først oppdager det. Det er kun unntaksvis og i helt spesielle tilfeller det er mulig å få tillatelse til å la forurensede masser ligge igjen, sier Skoog.

Hun opplyser at det kan være når tekniske eller økonomiske forhold gjør det umulig å fjerne disse massene, for eksempel når forurensningen ligger på så stort dyp at det er forbundet med stor risiko å grave den opp.

Ved bygging på forurenset grunn må man forholde seg til Miljødirektoratets (tidligere Klif) føringer for hvor mye forurensning som kan aksepteres ved forskjellig type arealbruk.

– For de fleste typer arealbruk er det akseptabelt med noe restforurensning i grunnen. I de større byene, der man har mye av denne diffuse forurensningen, er det vanlig å bygge på denne. Man må imidlertid undersøke og utrede dette nøye på forhånd, sier Skoog.

Deponi-kapasitet
Hvordan er det å kvitte seg med forurensede masser?

– I Oslo er det nå vanskelig å finne deponier som kan ta imot forurensede masser. Hvis man har meget forurensede masser, altså tilstandsklasse 4-5, er det kun enkelte deponier som har konsesjon til å ta imot, sier hun.

Masser som er svært forurenset (tilstandsklasse 5 og farlig avfall) får man kun levert på noen få mottak i Norge, deriblant på Langøya i Oslo.

– Det er også andre aspekter enn forurensningsgraden som spiller inn for om et deponi kan ta imot massene eller ikke. Det finnes faktisk situasjoner der man kan sitte med masser som ingen i Norge kan ta imot. Da får man se seg om i andre land, avslutter miljørådgiveren.

Artikkelen er tidligere publisert i Byggeindustrien nr 11-2013.