Forsker på pene og stygge veier

Forsker Christina Blumentrath vil finne ut hva allmennheten mener er gode eller dårlige veier i prosjektet «Hverdagsveier». Her vil metoder bli brukt for å finne svar, i et såkalt «citizen science» forskningsprosjekt.

Metoden åpner for at vanlige folk kan delta direkte i forskningen, blant annet ved hjelp av en bloggforskeren har opprettet.

– Her kan det lastes opp bilder og informasjon om både av vakre og stygge veier. Bildene og noe av bakgrunnsinformasjonen om deltakere skal analyseres etter prosjektslutt for å finne ut hva folk flest synes er stygt og vakkert ved våre veier, forklarer Blumentrath.

Kjedelige veier
Prosjektet “Hverdagsveier» vil bli en del av en doktorgradsavhandling om veiestetikk. Forskningen vil bidra til å finne ut hvordan folk oppfatter og vurderer veier og gater i sine daglige omgivelser.

– Forskningen er viktig fordi veier og gater er områder hvor vi tilbringer mye av vår tid, og er dermed noen av de mest brukte nærområdene. Samtidig finnes det mange veier og gater som er ikke tilfredsstillende når det gjelder utforming, sier Blumentrath.

– Det kan hende at resultatet blir at alle veier som har pen utsikt er pene veier, mens alle store veier blir karakterisert som stygge. Men det kan også hende at det blir et annet resultat, og da blir prosjektet enda mer spennende, sier hun videre.

– Knips et bilde
Forskeren håper folk vil hjelpe gjennom å dele sine opplevelser rundt veier.

– Tenk på alle pengene som går inn i veibygging, og alle timene vi tilbringer med å pendle langs veiene. Synes du ikke at folk fortjener å bli hørt med tanke på hvordan de er utformet?, spør forskeren.

– Og det er enkelt. Det er bare å knipse et bilde neste gang du går til jobb, skole eller når du henter i barnehagen og laste det opp på bloggen.

Prosjektet «Hverdagsveier» skal brukes i et forskningsprosjekt på Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås.

Svaret på hva folk flest mener er gode og dårlige veier er ventet å være ferdig om halvannet år.