Tar noen skade av å jobbe mer?

Publisert 31.01.2013 10:05

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) ønsker at vi skal jobbe like mye som islendingene. Det vil si 100 timer mer i året. Ja, hvorfor ikke, sier vi. Vi vet at mange nordmenn jobber langt mer enn hva man er pålagt allerede og det av fri vilje og med stor glede.

Arbeidsmiljøloven praktiseres i dag svært så rigorøst på mange områder. Mange vil selvsagt protestere på at det blir flere timer i jobb. Men er det til skade for friske, oppegående arbeidstakere?

Finansdepartementet legger om kort tid fram sin «perspektivmelding», med nye framskrivninger om økonomisk utvikling og ulike valgmuligheter. Der ses det blant annet på aldrende befolkning, klima- og miljøproblemer og globalisering i tiårene framover. Dersom vi jobbet som på Island måtte vi jobbet 10 prosent mer i året – eller rundt 100 timer, skriver Dagens Næringsliv.

– Om vi over tid fikk tilsvarende yrkesdeltakelse som islendingene, ville utførte arbeidstimer per person fra 15 til 74 år i Norge øke fra 1014 til 1120 timer. Får vi det til, kan budsjettet styrkes med rundt fem prosent av brutto nasjonalprodukt over tid. Det ville vært et vesentlig bidrag til å redusere gapet mellom inntekter og utgifter på lang sikt, sier Johnsen til avisen.

Finansministeren viser til at det blir en større andel eldre i Norge. Med uendret yrkesdeltakelse i alle grupper, vil arbeidsinnsats per innbygger gå ned.

– Det viktigste er at arbeidsinnsatsen over tid øker. Jeg tror det er mye å hente i den eldre enden. Større «tøyelighet» er viktig, at tilretteleggingen for å kombinere arbeid og pensjon fordeles videre. Det andre er å mobilisere dem som delvis er utenfor arbeidslivet, sier Johnsen.

Vi er helt på linje med finansministeren.

Ellers har vi merket oss at helsemininisteren nå vil utvide åpningstiden på sykehusene. Gamle håpløse tariffavtaler blant legene hindrer en slik utvikling. I dag brukes kostbart sykehusutstyr bare noen timer hver dag. Hadde man kunnet kjørt flere skift kunne dette utstyret blitt utnyttet langt bedre – og langt flere pasienter kunne bli behandlet. Sykehuskøene ville bli en sagablott.

Dersom mange private bedrifter skulle drive så inneffektivt som sykehusene gjør, ville de for lengst ha gått konkurs.

Skal vi makte å ha et levedyktig og bærekraftig pensjonssystem i Norge må man selvsagt fordomsfritt se på alle muligheter. Og dette betyr ikke at alle faglige rettigheter skal kastes på båten. Det blir mye støy i en slik sak, men det må vi tåle.

Dette gjelder også i høyeste grad å få folk til å jobbe lenger når de kan. Pensjonsalderen må også være fleksibel.