Operapris: 2,8 milliarder

Regjeringen har bestemt seg for opera i Bjørvika til 2,8 milliarder kroner. I tillegg er det satt av en reservepott på 500 millioner kroner til eventuell sprekk før operaen er ferdig, skriver Aftenposten.

Kamp venter. Området rundt den planlagte operaen i Bjørvika er en politisk akilleshæl. Etter det Aftenposten erfarer, har Regjeringen bestemt seg for opera-prisen og er nesten i mål med en tunnel- og veipakke. Med årelang tautrekking, vil Bondevik II-regjeringen nå sette hardt mot hardt overfor Oslo kommune. -Hvis ikke kommunen er med på dette, får de klare Bjørvika på egen hånd, sier en meget sentral regjeringskilde til Aftenposten. Dette illustrerer hvor viktig det er for Regjeringen å garantere seg mot at Staten skal kunne få regninger for fremtidige Bjørvika-overskridelser alene. I den nervekrigen mellom partene står Regjeringen beinhardt på å begrense Statens fremtidige utgifter i Bjørvika. Operapris klar Bondevik II-regjeringen har denne uken blitt nesten klar til å presentere sitt opplegg for både opera og veiløsninger i Bjørvika. Etter det vi får opplyst, besluttet den under regjeringskonferansen torsdag å foreslå 2,830 milliarder kroner som endelig ramme for pris på Bjørvika-operaen. I tillegg vil Regjeringen legge inn en risikomargin på 500 millioner kroner. Det betyr at Regjeringen i verste fall kan godta at den nye operaen koster inntil 3,33 milliarder kroner. Regjeringen har i tidligere statsbudsjett forutsatt at kostnadsanslaget skal justeres for den reelle prisutviklingen i entreprisemarkedet. Ifølge flere sentrale regjeringskilder skal det i summen 2,830 milliarder med ett unntak kun ligge en kostnadsjustering fra Bjørvika-vedtaket i Stortinget i 1999. Det eneste som er kommet inn, er en fender til 40 millioner kroner. Den har tidligere vært en del av prisen for senketunnelen. Mer usikkerhet har det vært knyttet til hva som skal skje i området rundt operaen. Selv om de tre regjeringspartiene opprinnelig ønsket opera på Vestbanen, skal de ha arbeidet intenst med en løsning for infrastrukturen rundt den vedtatte Bjørvika-operaen. Det vil trolig bli tatt opp i Regjeringen i god tid før påske. Penger til vei Ifølge det opplegget som flere departementer skal ha arbeidet frem, er 1,350 milliard kroner det Regjeringen på statens vegne er villig til å legge i vei og tunnel. En halv milliard er ren veiinvestering i tilknytning til tunnelen som skal gå under vann foran operaen. De resterende 850 millionene er bidrag fra Staten for å få ryddet opp etter seg i Bjørvika, og pengene skal gå til senketunnelen. Disse pengene er avlat for at Bjørvika ser ut som det gjør i dag. Det var Staten som la riksveien midt i byen, noe som har vært både en miljøbelastning og en kulturell belastning. Resten av senketunnelen, som avhengig av løsning vil koste mellom 2,1 og 3,2 millarder kroner, må finansieres av penger fra brukere fra Akershus i øst til Akershus i vest, mener Regjeringen. Havnevesenet Med dette vil ikke Regjeringen ha noe mer ansvar for resten av infrastrukturen. Det som gjenstår må, ifølge Regjeringen, finansieres av Oslo kommune og grunneierne. Her vil Regjeringen at det mektige Oslo Havnevesen skal få delta som ordinær grunneier. Derfor arbeides det med å fremme forslag om en egen særlov så Oslo Havnevesen kan få bygge mer enn havneanlegg. På toppen av dette vil Regjeringen presse Oslo kommune. Det vil trolig være en forutsetning for den statlige del av pakken at Bjørvika utvikles i løpet av 10-12 år - og ikke tyve år eller mer, slik kommunen har antydet. Bakgrunnen for et slikt krav er at en kortere tidshorisont er avgjørende for at grunneierne skal kunne delta i utbyggingen