Les Byggeindustrien digitalt– Vi stiller oss bak regjeringens opplegg. Det er ikke optimalt og vi forsøkte å finne andre løsninger, men de andre modellene representerer store svakheter. Vi går for regjeringens forslag fordi det har færrest svakheter, sier Arbeiderpartiets Truls Wickholm til Dagsavisen.
Selv om det i innstillingen fra finanskomiteen er Ap som har sikret regjeringen flertall, stemmer altså partiet nei i stortingssalen lørdag morgen.
Den omstridte finansskattemodellen innebærer at finansnæringen neste år får en arbeidsgiveravgift på 5 prosent på lønn og overskudd, og en selskapsskatt på 25 prosent. Sammen med Sp samlet Venstre og KrF seg om en annen modell hvor det tas inn mer skatt på overskudd istedenfor lønn.
Bundet av budsjettavtalen
Årsaken til at Venstre og KrF til sjuende og sist likevel sier ja til regjeringens modell, er at de to samarbeidspartiene er bundet av budsjettavtalen med regjeringen.
– KrF er primært for en annen modell, men når det faller, så har vi påtatt oss en forpliktelse, og vil gå inn for det flertallet har gått inn for i komiteen, sier finanskomiteens leder Hans Olav Syversen.
Venstre skaper imidlertid hodebry ved å stå fast på at partiet på lørdag vil fremme og stemme på sitt eget forslag, og ikke stemme på regjeringens modell subsidiært. Partiet mener de kan gjøre det ettersom regjeringspartiene og sentrum aldri rakk å diskutere finansskatten i budsjettforhandlingene, og at det derfor ligger en åpning for at finansskatten kunne endres fra det vedtatte budsjettet.
Sentrumspartienes modell vil dessuten gi like mye penger i statskassen, noe som betyr at den allerede vedtatte rammen for 2017-budsjettet blir den samme.
– Farlig julegave
Hos fagforeningen Finansforbundet nøler man ikke med å betegne finansskatten som «årets farligste julegave».
– Det er stor fare for at norske finansinstitusjoner bruker skatten til å kvitte seg med enda flere viktige kompetansearbeidsplasser, særlig i distriktene, sier forbundsleder Pål Adrian Hellman.
Han har regnet ut at en økning av arbeidsgiveravgiften på 5 prosent vil koste arbeidsgiverne 40.000 kroner mer per ansatt. Det tilsvarer 2.500 årsverk, framholder han.
– Enhver økning i arbeidsgiveravgiften er dårlige nyheter for alle finansansatte, og mange vil bli skuffet. De lokale sparebankene og de ansatte der vil nok merke finansskatten tydeligst, sier Hellman.
– Skuffende
Heller ikke på arbeidsgiversiden liker man at det blir økt skatt på arbeid. For Finans Norge har sentrumspartienes modell vært den klart foretrukne.
– Det hadde vært mulig å innføre skatten som en ren skatt på overskudd, noe som ville vært mer rimelig og mindre skadelig særlig for arbeidsplassene i distriktene. En slik løsning er blitt støttet av flere av opposisjonspartiene. At stortingsflertallet ikke griper den muligheten, er skuffende, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne.
Han ser imidlertid positivt på at en samlet finanskomité har bedt Finansdepartementet komme tilbake så raskt som mulig med en fornyet vurdering. Finans Norge håper på et forslag som dreier skatten bort fra arbeidsgiveravgift.