Etterspent betong - et spennende klimagrep i bygg

Forskere fra ZEN (Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer) ga tidligere i år ut en rapport der de foreslår flere punkter for å nå mål om reduksjon av klimagassutslipp. Dette jobber betongindustrien med hver dag og et eksempel er bruk av etterspent- og fiberarmert betong som viser hvordan flere av forskernes forslag blir fulgt.

I ZENs rapport fra 2020 med tittelen «Klimagasskrav til materialbruk i bygninger», anbefaler forskerne følgende tiltak.

* Redusere byggearealet og dermed behovet for materialer

* Vurdere rehabilitering av eksisterende bygg framfor å bygge nytt

* Velge materialer med dokumentert lavere utslipp i miljødeklarasjoner (EPD)

* Bygge lettere konstruksjoner

* Velge lokale materialer som gir mindre utslipp fra transport

* Velge robuste materialer med lengre levetid, som gir mindre behov for utskifting

* Kreve avfallsfrie, fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser og etterspørre elektriske anleggsmaskiner

Etterspent betong- et eksempel på effektivt klimatiltak
De siste årene har mange referansebygg rundt om i verden tatt i bruk en byggeteknikk som her i Norge tradisjonelt knyttes til bruer og andre anleggsprosjekter. Etterspenning av betong er ikke en nyutviklet metode men det som er nytt er at teknologien overføres fra anleggsmarkedet og inn i bygging av industribygg, kontorer og boliger. Metoden går i korthet ut på å legge inn rør i betongen der det konstruktivt oppstår strekkrefter. Etter utstøping og når betongen har oppnådd en tilsiktet styrke, spennes det opp stålkabler i de innstøpte rørene og konstruksjonsdelen vil da kunne ta store belastninger. Gevinsten finner vi igjen i ZEN-forskernes ønskeliste for reduksjon av byggets miljøavtrykk.

Ombruk av bæresystem
Etterspenning av betong og kombinasjon med fiberarmering brukes for oppnå mindre materialbruk med for eksempel tynnere og lettere betongdekker. Dette reduserer både klimagassutslippene og byggehøyden pr etasje. Løsningen gir større fugefrie spennvidder og muligheter for større utkraginger i bæresystemet. For høyhus kan det bety at man får inn en ekstra etasje innenfor samme byggehøyde.

Dette gjør også at bygningen lettere kan omgjøres til nye bruksområder og dette gir stor fleksibilitet for både ny innvendig rominndeling med flate undersider på dekkene og mulighet for utskiftning av fasader. Det kan også gi mer romslige parkeringsplasser i kjelleretasjene. Denne fleksibiliteten vil gjøre det mulig å rehabilitere bygg uten å rive ved at bæresystemet kan ombrukes der det står. Betongen har veldig lang levetid dersom den prosjekteres med mål om ombruk framfor riving- dette er et av forskernes forslag til klimatiltak.

Lavkarbonbetong
Den norske betongbransjen har utviklet lavkarbonbetonger med lave utslipp av klimagasser og denne teknologien er nå tilgjengelig over hele landet. Produsentene har moderne nettbaserte verktøy for å dokumentere betongens miljøegenskaper med EPD og betongen er svært kortreist. Fabrikkbetong fraktes i snitt under 15 km fra produksjonsstedet til byggeplassen. Det pågår også flere pilotprosjekter med elektrifisering av betongtransport og -pumping på byggeplassen og dette er også i forskernes forslag til klimatiltak.

Norges største klimatiltak
Regjeringen har gått inn for Norges største klimaprosjekt med bygging karbonfangstanlegg ved Norcems sementfabrikk i Brevik. Dette vil gjøre at betong fra 2024 vil være det mest bærekraftige byggematerialet, også når man beregner klimagassutslipp i konstruksjonens levetid.

PowerHouse på Brattørkaia i Trondheim er ett av forbildeprosjektene som allerede har benyttet etterspent betong som ett av mange miljøtiltak. Erfaringer fra flere nye prosjekter vil nok føre til at flere rådgivende ingeniører og entreprenører tar i bruk etterspent betong i de beste miljøprosjektene.