Analytiker: Gjenoppbyggingen etter skredet ved Göteborg kan koste flere milliarder

– Min vurdering er at gjenoppbyggingen og konsekvensene av skredet kan koste mellom 100 millioner og opptil noen milliarder svenske kroner med alle eventuelle følgeskader, sier til Johan Nimmermark.

Han er spesialist på risikohåndtering og kostnadsanalyser i ingeniørselskapet Sweco.

Et stort jordskred førte til at veien raste ut og åpnet et flere hundre meter bredt hull. Fire biler og en buss kjørte ned i hullet, og tre personer ble brakt til sykehus. Skredområdet er målt til 700 ganger 200 meter, og det er varslet at E6 vil være stengt i månedsvis.

Trafikk- og industrikostnader

Ifølge Nimmermark kan det komme mange uforutsette kostnader i gjenoppbyggingen.

De åpenbare kostnadene er de som berører oppbygging av vei og bygninger og skader på hus. Andre kostnader som er mindre åpenbare, påpeker analytikeren, er de som er knyttet til trafikkbildet og konsekvenser for industrien.

I tillegg til kostnadene ved å restaurere veier, må man også vurdere hvordan de øvrige veinettene påvirkes av belastningen som følge av omleggingen av trafikken, understreker Nimmermark.

Påregner ekstrakostnader

– Det vil komme ekstrakostnader, men det er umulig å anslå hvor store disse vil bli, sier han.

– Kraftledninger kan bli ødelagt, noen som får konsekvenser for industrien. Det kan også være at leveranser må avbrytes eller at det blir forsinkelser i transport, noe som også kan føre til høye kostnader, legger han til.

Videre peker analytikeren på vann- og strømforsyning til kommunene, som også berøres av skredet.

– Det kommer flere skred

– Vi er nødt til å kartlegge kritiske områder i Sverige, altså kritisk infrastruktur og bebyggelse som er særlig utsatt for slike hendelser, sier Nimmermark.

Klimaendringer kan føre til at det kommer seks ganger flere skred i Sverige, og innen 2100 kan skadekostnadene bli opptil 500 millioner svenske kroner per år, ifølge en rapport fra Sweco og Statens geotekniska institutt (SGI).

Nimmermark påpeker imidlertid at det forebyggende arbeidet har blitt styrket, og at det er mer bevissthet rundt dette.

– Det er en langsiktig tankegang hos de ansvarlige myndighetene, men kommunene har ulike forutsetninger for å jobbe med risikoinventar og disse problemstillingene, sier han.