Alna bydelshus

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien.

– Utfordringen i tidligfase var eierforholdene. Det var eierforhold som gjorde det vanskelig å få en helhetlig utvikling. Da eierskapet ble samlet, var det mange nok eiendommer til at det gikk an å få i gang utviklingen av området, sier daglig leder i Lerka Eiendom AS, Tom Egil Roll-Olsen.

Bak byggherrenavnet Furuset Utvikling AS, befinner Lerka Eiendom AS, Linstow AS og Wahl Eiendom AS seg, med en tredel eierpart hver.

– Den nye byggherren tok stor risiko i det som nærmest fremsto som en gordisk knute. Men det har vært veldig gode prosesser mot kommunale etater. Vi har møtt stor velvilje fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Plan- og bygningsetaten og bydelen, presiserer Roll-Olsen.

Alna bydelshus vil romme stort sett helserelaterte – både kommunale og statlige – aktører. Men også private helsefortak vil etter hvert flytte inn i nybygget.

Skal flukte med torget

Bydelshuset har et areal på cirka 6.500 kvadratmeter over bakken. Det er plassert over et eksisterende p-hus, der deler av den øverste parkeringsetasjen nå utgjør frontoffice i bydelshuset med resepsjon, møterom, publikumsområder og kaffebar. Nedtrappingen i disse arealene – som på det høyeste er 6,4 meter høyt – skal etter hvert flukte med det kommende bydelstorget på utsiden av glassfrontene i fasaden.

På bakkeplan mellom eksisterende bygg i vest og det nye volumet, er det etablert et glassatrium med gjennomgang øst til vest. Andre til sjette etasje består av møteromsenter, kantine og kontorer. To av etasjene er direkte knyttet til det eksisterende bygget.

Malmfuru, fiberbetong og cortenstål

I sin beskrivelse sier Arcasa Arkitekter at fasadeutformingen er inndelt i et hierarki med store rammer underoppdelt i et lekende mønster med glass og tette felter. Rammene består av prefabrikkerte elementer i fiberbetong. I tillegg er det også brukt stående spilekledning i malmfuru. Et karnapp av kassetter i cortenstål danner en innramming rundt plan 2 og 3 mot nord og øst.

I de tette feltene i karnappet er det glasspaneler med bakenforliggende LED-lys som kan benyttes til profilering. Lyset kan programmeres og endres etter ønske.

– Vi valgte å legge litt ekstra i utforming og fasader, bekrefter Roll-Olsen. – Dette er jo første trinn for å heve anseelsen for hele området, derfor satset vi på gode kvaliteter både ute og inne. Det ligger litt i kortene at vi skal opparbeide det kommende torget. Vi ønsker å bidra til å få inn gode kvaliteter på Furuset, slik at det blir attraktivt både å bruke området og bo der, sier han.

Backe Stor-Oslo signerte kontrakten med byggherre rett før sommerferien 2020, med fysisk oppstart i oktober.

– En utfordring er at nybygget er satt på deler av Furusets senters eksisterende p-hus. I tillegg til at vi har bygget på eksisterende elementer inne i p-huset, har vi skåret ut og gått gjennom med en kjerne. Gulvet i plan 1 er bygget oppå det eksisterende dekket med forsterkninger. Det er ingen kobling mellom konstruksjonene i nybygget og det eksisterende, alt går ned til fjell. Bæringen er selvstendig. Egentlig kan hele p-huset under rives, nybygget skal fremdeles kunne stå, forklarer Backe Stor-Oslos prosjektleder Bjørn Erik Hermansen.

I tillegg til at den øverste p-etasjen er bygget inn og er en del av bydelshuset første etasje, er deler av p-huset gjort om til sykkelparkeringer med 160 plasser og ladestasjoner, lager, tekniske rom og garderober. De fremdeles over 100 p-plassene for bil i kjelleren skal dekke behovet også for nærliggende bebyggelse.

– En annen krevende faktor er bussringen som går rundt tomta på tre sider. Selv om den prosessen gikk bra, ble det en utfordring med utgraving for vann og avløp og for montasjen av råbygget når det går en buss i minuttet forbi Haakon Lies plass, sier Hermansen.

Parallelt med byggingen av bydelshuset valgte Furuset Utvikling også å rehabilitere store deler av eksisterende kontorfløy. – Det er en annen entreprenør og to forskjellige entrepriser. Planen, som vi lyktes med, var at begge jobbene skulle bli ferdige til at bydelen kunne flytte inn før jul, sier Roll-Olsen.

Det var hele tiden drift i kommunehuset, dog ikke i de arealene som ble rehabilitert. Biblioteket i første etasje skiller nybygget kun med en glassfasade. Her måtte Backe Stor-Oslo tilpasse seg, og utføre mye av de støyende arbeidene utenom bibliotekets åpningstid.

Kort byggetid

– En viktig forutsetning da vi inngikk kontrakten, var at vi måtte kunne klare å kutte ned byggetiden med tre måneder. For å knipe litt inn på tiden, valgte vi tidlig å kjøre doble montasjeteam på råbygget da vi startet med det i desember 2020. Det hjalp veldig at råbyggsleverandøren også arbeidet på lørdager. Råbygget sto ferdig i februar, med en byggetid på 45 dager, mot 80 eller 90 dager som kalkylene var med ett enkelt skift, sier Hermansen.

Montering av ytterveggselementer startet i april, mens en komprimert fremdrift med innvendige arbeider pågikk i og etter sommerferien. – Vi hentet inn tid både på råbygget og på mer overlapp på prosjekteringsfase i forhold til oppstart på byggingen, oppsummerer Hermansen.

Alna bydelshus er bygget etter passivhusstandard og sikter mot en miljøsertifisering etter BRREAM-NOR Very Good-kriteriene. Her stilte Backe Stor-Oslo med egne ressurser både i design- og i utførelsesfasen. De har også brukt egne ressurser i betong- og tømmerarbeidene.

Koronaen hadde brutt ut i Norge da kontrakten ble signert. Hermansen opplyser at det ga muligheter for en del strategiske valg ved at man bestilte kortreiste varer for å begrense importvanskelighetene.

– I store deler av prosjektet fulgte vi retningslinjene som Backe konsern har utarbeidet, det gjorde at vi klarte å unngå smitte helt frem til slutten av 2021. Kravene var strenge, som ga oss tregere fremdrift, bekrefter han.

Leverte en dag før

– Det har vært en god prosess mellom leietakere, oss som byggherrer og entreprenører. Backe Stor-Oslo klarte å unngå stopp og forsinkelser på grunn av koronasituasjonen. Til tross for koronautfordringer og stram fremdrift klarte de å levere en dag før tiden, sier Roll-Olsen.

Det vil skje mye på Furuset de nærmeste årene. Det neste prosjektet for Furuset Utvikling er tomta S5 videre mot nord. Her kommer det et større næringsbygg med en leilighetsdel, og utadrettet virksomhet på bakkeplan. P-anlegget under bakken skal kobles sammen med det eksisterende p-anlegget.

– Som den største eiendomsbesitter på Furuset, er det en spennende prosess å få være med på de store planene for området, avslutter Roll-Olsen.