Advarer mot massive isdannelser som kan falle ut i veibanen

– Fjellskjæringer med store isdannelser kan fremstå som flotte skulpturer langs veien. Realiteten er at disse kan utgjøre en stor trafikkfare hvis de ikke er sikret, advarer prosjektleder Tore Jan Hansen i Statens vegvesen.

Hansen leder rassikringsprosjektet som ble igangsatt langs E18 i Vestfold i etterkant av det såkalte Bommestadraset i desember 2019.

I arbeidet med sikringen av E18-fjellskjæringene har Statens vegvesen og geologer fra Sweco og Multiconsult kartlagt og dokumentert betydelige partier med isdannelser hvor deler ikke er sikret med isnett. Tore Jan Hansen anslår at de ved det pågående rassikringsprosjektet i Vestfold må supplere med opp imot 5000 kvadratmeter med isnett.

– Dette handler om trafikksikkerhet. Det er viktig at isnett blir en del av fjellsikringen og ikke minst et tema når man skal drifte og vedlikeholde en veistrekning, sier Hansen.

Mye nedbør før det ble kaldt

Han mener årets vintersesong skiller seg ut når det kommer til omfanget av isdannelser på fjellskjæringene.

– Vi hadde en lang regnværsperiode som gikk rett over i en relativt kraftig kuldeperiode. Det gjorde at overvannet ikke rakk å bli drenert, og dette gjør at det blir spesielt mye is i vinter, forteller Hansen.

Vegvesen-prosjektlederen påpeker at de massive issøylene både er et resultat av vann som kommer fra terrenget på toppen av skjæringene, og vann som renner ut av sprekker/slepper midt i fjellskjæringene.

– Nå som sola begynner å ta tak, så er det ikke mye varme som skal til før isen slipper i toppen. I de fleste tilfeller vil den usikrede isen falle ned i grøfta, men i verste fall kan den hvelve ut i veibanen, advarer Hansen.

– Kan bli et økende problem

Han får støtte av ingeniørgeolog Saman Mameghani i Sweco Norge, som er engasjert av Statens vegvesen i forbindelse med rassikringsprosjektet langs E18 i Vestfold. Mameghani understreker viktigheten av å tenke sikring av isen på lik linje med hvordan fjellskjæringene sikres for steinras.

– Fjellskjæringer med store isdannelser kan utvilsomt utgjøre en trafikkfare hvis man ikke har nett som holder isen på plass. Dette er en problematikk som ikke får så mye oppmerksomhet, men som jeg støtter Hansen i at det er viktig å rette søkelyset på, sier han.

Mameghani tror fjellskjæringer med is kan bli et økende problem i fremtiden. Han begrunner det med et stadig våtere og mer uforutsigbart klima.

– Fjellskjæringene må derfor følges nøye opp av entreprenørene som har drift- og vedlikeholdsansvaret. Det er de som har best kontroll på om isdannelsene vokser og de kan vurdere om det er behov for sikring med isnett, sier han.

Tore Jan Hansen minner om at vannførende sprekker i fjellkjæringene endrer seg og at partiene hvor det kommer issøyler derfor ikke er konstante.

– Derfor er det viktig at de som har driftskontraktene følger godt med på om det kommer nye isdannelser som må suppleres med isnett, fremhever Hansen.

Vanskelig med nøyaktige vurderinger

Saman Mameghani mener det er vanskelig å gjøre nøyaktige vurderinger av issikringsbehovet når fjellskjæringen sikres i forbindelse med byggingen av veien.

– Du vil naturligvis få en pekepinn der du ser det renner vann, men det er ikke så vanlig at man tar seg tid under bygging til å se på hvordan fjellskjæringene oppfører seg ved mye nedbør. Er det tørt under bygging så er det selvsagt også vanskelig å gjøre denne typen vurderinger. Det viktigste er derfor at man er obs på dette med is når veien tas i bruk og at det blir tilstrekkelig med fokus på sikring av isen, fastslår Mameghani.

Godt samspill mellom geolog og byggherre

Tore Jan Hansen mener det er verdt å trekke frem hvordan et godt samspill mellom geolog og byggherre bidrar til å holde fremdriften oppe i rassikringsprosjektet.

– I Vestfold-prosjektet har byggherre og geolog bevisst arbeidet sammen. Geolog har tilstrekkelige fullmakter når han ukentlig befarer og planlegger sammen med entreprenør, og byggherre tar sjelden avgjørelser uten at geolog deltar, sier han.