430 kvinner har meldt seg inn i rørbransjens kvinnenettverk

Fagsjef for energi og miljø hos Rørentreprenørene, Eli Heyerdahl Eide, tok initiativ til å starte nettverket i 2016, hvor den første samlingen fant sted på VVS-dagene i fjor høst på Lillestrøm med stor oppslutning.

– Nettverket er for kvinner som jobber i rørbransjen, enten det er på administrativt nivå eller som fagarbeidere. Med kun åtte prosent kvinneandel og under fire prosent kvinnelige fagarbeidere er det behov for bedre kjønnsbalanse, sier fagsjefen, som selv har bakgrunn som rørlegger i familiens rørleggerbedrift i Hokksund på 80- og 90-tallet.

Kvinnelig rørleggermester på 60-tallet

Ingeborg nettverk har fått sitt navn etter den første kvinnelige rørleggermesteren i Norge, Ingeborg Markussen. Hun drev rørleggerfirma med over 30 ansatte i Drammen sammen med ektemannen, men da han døde fikk hun beskjed om at hun måtte bli rørlegger for å kunne drive firmaet videre. Hun fikk mesterbrev i 1967 i en alder av 62 år, etter å ha drevet i åtte år på en innleid rørleggermesters papirer.

– Markussen var en foregangskvinne og en viktig rollemodell. Vi vil jobbe for at flere jenter og kvinner oppdager hvilke flotte yrkesmuligheter som finnes innen faget og bransjen vår, sier Heyerdahl Eide til Byggeindustrien.

Ingeborg-nettverkets mentoransvarlige er salgs- og markeddirektør Inger Nerdrum i grossisten Heidenreich. Hun har lang fartstid fra rørbransjen, blant annet som administrerende direktør i Comfort-kjeden.

– Vi ønsker å slå et slag for jenter og kvinner som vil ta fagutdanning som rørlegger. Dessuten må vi jobbe for å beholde dem vi har og få synliggjort alle mulighetene for videreutvikling i bransjen. Det er dessverre en del som forsvinner ut når de får familie, sier Nerdrum.

Finne likesinnede

Hun tror det kan være nyttig for rør-kvinnene å ha et nettverk med bransjekolleger de kan kontakte, selv om de jobber i forskjellige og konkurrerende selskaper.

– Det handler om å videreutvikle og spille hverandre gode. Fadder- og mentorordningen blir et fellesskap for å danne og bygge relasjoner mellom selskapene. I Heidenreich kjører vi nå i gang et forsøksprosjekt med trainee-stillinger innen VA og VVS hvor vi tar sikte på å rekruttere flere jenter, sier Nerdrum.

Styremedlem Line Ekroll Dyb er daglig leder i innkjøpssammenslutningen Norsk Rørallianse, som består av 11 ledende rørentreprenører fra hele landet.

– Byggenæringen kjennetegnes av mange små firmaer, og slik er det også i rørleggerbransjen. Man er kanskje alene som kvinne i det ene selskapet, men rundt omkring i næringen finnes det mange flere. Det synliggjør vi gjennom nettverket, slik at kvinnene kan finne hverandre, sier Ekroll Dyb.

Hun er også opptatt av at rørbransjen får et langt større rekrutteringsgrunnlag ved å få inn flere jenter.

Fadderansvarlig Marit Tøn har bakgrunn som blant annet sanitær- og industrirørlegger og er Rørentreprenørenes avdelingsleder i Buskerud. Hun er ofte rundt på skoler og snakker om mulighetene for jenter til å bli rørleggere.

– I 2017 får jeg fortsatt spørsmål om det går an at jenter blir rørleggere. Derfor er det viktig å synliggjøre utdanningsmulighetene i vår bransje og å få frem gode forbilder og rollemodeller, sier Tøn.

Må ikke være supertøff

En slik rollemodell er Iselin Abell Nilsen i AF Energi og miljøteknikk, som også er styremedlem i Ingeborg nettverk. Hun har blant annet jobbet som anleggsleder på Fleslands nye terminal T3, hvor AF Energi leverte varme- og kjøleanlegget.

– Jeg kom inn i bransjen ved en tilfeldighet, da jeg som 15-åring fikk sommerjobb i en rørleggerbedrift sammen med en venninne. Det var en rekrutteringskampanje i regi av Opplæringskontoret, og det endte med at vi begge to utdannet oss til rørleggere, sier Abell Nilsen, som senere tok videreutdanning som ingeniør.

Hun mener at rørbransjen passer godt for kvinner:

– Vi må normalisere at det å være kvinnelig rørlegger ikke er så spesielt. Det skal ikke være nødvendig å være supertøff. Vi trenger helt vanlige jenter, sier hun.

Eli Heyerdahl Eide mener at det fortsatt er en vei å gå når det gjelder bedriftenes holdninger til det å ansette jenter.

– Helt siden åttitallet har det vært snakket om å få inn flere jenter inn i mannsdominerte yrker. Den strategien har fungert dårlig, og det tror jeg har litt med holdninger å gjøre. Skal man ansette en jenterørlegger, så er mitt inntrykk at da må hun være så utrolig flink. Men hun trenger vel ikke være flinkere enn en hvilken som helst gutt som ansettes som lærling, spør Heyerdahl Eide.

Hun utfordrer derfor byggenæringen og bransjeorganisasjonene til å ta ytterligere grep i forhold til å øke rekrutteringen av jenter og kvinner.

Sjefen i Norsk Rørallianse erfarer at når jentene først kommer inn i bransjen, så gjør de det bra.

– Det er relativt få kvinnelige lærlinger blant våre medlemsbedrifter, men vi ser at når de først lykkes, så tar gjerne bedriften inn flere. Det får en smitteeffekt. Jentelærlingene er ofte veldig flinke og pliktoppfyllende og presterer bra, sier Line Ekroll Dyb.

– Trenger jentene

Rørentreprenørenes administrerende direktør Tor Backe slo i sin leder i Rørfag tidligere i år fast at en bransje som sliter med rekrutteringen ikke har råd til å utelukke halvparten av landets befolkning på grunn av kjønn. Byggenæringen trenger jentene.

– De som har forsket på andelen kvinner på arbeidsplasser har kommet frem til at det først er når kvinneandelen når 20 prosent at jentene slutter å skille seg ut og får det bedre på jobb. Så målet for Rørentreprenørene Norge må være å få en kvinneandel på denne størrelsesorden blant fagarbeidere i byggenæringen. Vi trenger å løfte frem og ta vare på de jentene vi har i byggenæringen – vi trenger jenter som står frem og skryter av faget sitt. Rollemodeller som er synlige for ungdommen og som viser hvor bra jenter kan få det i byggenæringen.