Les Byggeindustrien digitalt
Drømmer du om sommer og sol og late dager i hagen? En pergola er et godt alternativ som definerer uterommet, gir skygge og blir dekorativ når plantene får vokse på den. Skjermvegg på minst en av sidene av pergolaen gir konstruksjonen en god avstivning.
SINTEF Byggforsk har oppskriften på hvordan man kan bygge solide og funksjonelle skjermvegger som oppfyller kravene i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift.
Klatreplanter gir skjerming
En pergola består som regel av en åpen trekonstruksjon av søyler og åpne takbjelker/sperrer hvor klatreplanter kan vokse seg til og gi skjerming mot innsyn og sol. Et åpent sperretak kan også fungere som skjerming mot direkte solinnstråling ved å filtrere solstrålene, særlig om det benyttes flere lag med kryssende sperrer.
En pergola kan være frittstående eller sammenbygd med bygning. Søyler i en frittstående pergola må være innspent ned i terreng eller sideavstivet. En pergola kan kombineres med espalier og klatreplanter på for eksempel en eller to av sidene for å gi en mer skjermende effekt.
Dersom det legges tak over pergolaen, må man ta hensyn til at konstruksjonen må tåle snølast på vinterstid. Konstruksjoner med tak faller som regel inn under søknadspliktige tiltak. Tett vekst med klatreplanter oppå pergolaen kan føre til at snø blir liggende på pergolaen vinterstid.
Slik bygger du skjermvegg
Hvordan man bør fundamentere stolpene, avhenger av grunnforholdene:
– Ved telefarlige masser i grunnen bør stolpene fundamenteres så dypt at de er sikret mot bevegelse på grunn av tele i bakken.
– Ved telefrie masser kan det fundamenteres grunnere enn vanlig teledybde. Alternativt kan stålprofiler og runde stolper av tre drives ned i grunnen.
– På fjellgrunn må det bores hull for forankringsbolter, som så støpes fast
Utforming
Skjermveggen lages av kledningsbord. Alternativt kan man bruke trespiler, flettet spon, barket rundstokk, vier, eller pilekvister. Kledningsbordene bør ha tykkelse 19 eller 22 mm.
For leskjermer med stående kledning må man montere horisontale spikerslag. Spikerslag kan føres forbi stolpene eller stikkspikres mellom dem. De vanligste dimensjonene er 36 mm x 73 mm, 48 mm x 48 mm eller 48 mm x 98 mm. Spikerslag bør være trykkimpregnert i klasse AB.
Skjermvegger mot vind bør ikke være helt tette. Tette vegger vil få turbulens (vindvirvler) på baksiden. Skjermer hvor materialene dekker 75–80 % av veggflaten, er best. Man kan også minske turbulensproblemene ved å trekke nedre kant av leveggen 100–150 mm opp fra bakken.
Skjermvegger må som regel være 1,8–2,0 m høye for å hindre innsyn, men bør ikke være så høye at lysforholdene blir dårligere.
Følg byggereglene
Skjermvegger er i utgangspunktet søknadspliktige, men i noen tilfeller kan skjermvegger fritas fra søke- og meldeplikt, forutsatt at:
– skjermveggen er maks 1,8 m høy og maks 10,0 m lang
– skjermveggen er minst 4,0 m fra nabogrense. Mellom seksjoner i rekkehusbebyggelse kan skjermvegg settes i skillet mellom seksjonene når naboene samtykker.
– skjermveggen ikke er til ulempe for nabo eller omgivelser. Dette bør avklares i forkant.
Uavhengig av om det er søknadsplikt eller ikke, skal skjermvegger oppfylle kravene i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK10), blant annet til sikkerhet, miljø og brannfare. Ved utforming og plassering skal man ta hensyn til eksisterende bebyggelse og sørge for god estetisk helhet.
Les mer
Faktaboka Lag hageanlegg fra SINTEF Byggforsk gir tips til løsninger som er tillatt etter byggeforskriften og sikrer deg mot unødige byggskader. Den tar for seg oppbygging av små skille- og støttemurer, oppføring av trapper, skjermvegger for uteplasser, små vannbassenger/hagedammer og belegg på plasser, stier og gangveier.
Byggforskserien 517.551 Skjerming av uteplasser