Les Byggeindustrien digitalt
Tomtefestestriden
* Ordningen med tomtefeste har vært viktig i Norge fordi den har gitt flere muligheten til å bygge hus og hytter til en rimelig kostnad. Samtidig har tomteleien vært en forutsigbar inntekt for grunneiere.
* I 2004 vedtok Stortinget endringer i loven som innebar at tomtefestere har rett til å forlenge gamle festekontrakter på gamle vilkår.
* Høyesterett bekreftet i en dom i 2007 at tomtefestere har rett til å forlenge festekontrakten på samme vilkår som tidligere.
* Mange grunneiere mente lovendringen fikk urimelige konsekvenser, blant annet at verdiøkningen på eiendommen bare tilfalt fester.
* Derfor klaget et knippe grunneiere den norsk stat inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) i Strasbourg og greide å få saken opp for domstolen.
* Dommen falt 12. juni: Paragraf 33 i tomtefesteloven er i strid med vernet av eiendomsrett i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).
* Staten ved regjeringsadvokaten fikk tre måneders first til å avgjøre om EMD- dommen skulle aksepteres eller ankes til EMDs storkammer.
*Onsdag 12. september ble det kjent at flertallet i regjeringen ikke er fornøyd med dommen og anker saken til storkammeret. Senterpartiet reserverte seg mot anken.
Domstolen i Strasbourg har fastslått at den norske tomtefesteloven strider med eiendomsretten, slik denne retten er beskyttet av reglene til Den europeiske menneskerettighetskommisjonen. Stridens kjerne er lovens paragraf 33, som gir tomtefestere – altså de som leier eiendommen – rett til å forlenge en festeavtale på samme vilkår når den løper ut. Det er ingen tidsbegrensning for en slik forlengelse.
Domstolen mener en forlengelse på like vilkår ikke gir et vederlag «rimelig i forhold til verdien av det man fratas» ved at festerne i realiteten blokkerer eller begrenser eiernes rett til å bestemme over egen eiendom.
300.000 kontrakter
Regjeringen er ikke fornøyd med Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) dom fra 12. juni i år, og vil nå ha saken opp for EMDs storkammer.
– Vi har mer enn 300.000 festekontrakter i Norge i dag. Dersom dommen fra Menneskerettighetsdomstolen blir stående, vil dette få virkning for et meget stort antall festekontrakter. Jeg mener derfor det er viktig å bruke de mulighetene man har til å få en ytterligere vurdering av spørsmålet, sier justisminister Grete Faremo (Ap).
Regjeringen vil også legge fram et forslag for Stortinget om en midlertidig lov som opprettholder forlengelsesretten for festerne.
Vil ha tilbake gammel lov
Tomtefestesaken er nok et tema som splitter de røde og de grønne i regjeringen, og Senterpartiet har derfor reservert seg mot anmodningen om ny behandling i EMD. Partiet var heller ikke med på stortingsforliket som førte til at loven ble vedtatt i 2004.
– Dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen støtter Senterpartiets syn om at dagens lovverk er urimelig for grunneierne. Vi mener derfor at den enstemmige dommen bør få stå, sier partiets nestleder, landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum. Han mener en anke vil skape ny usikkerhet for både grunneiere og tomtefestere.
Partifelle Per Olaf Lundteigen utdyper partiets syn og sier de heller vil støtte seg til en lov fra 1996, lagt fram av Gro Harlem Brundtland og vedtatt av et enstemmig Storting. Der het det at det ved utløpet av en tidsbegrenset tomtefesteavtale skal forhandles om nye vilkår. Hvis partene ikke blir enige, skal det gjennomføres rettslig skjønn.
– Dersom dette skaper urimelige skjevheter i forholdet mellom tomtefester og grunneier, kan det settes begrensninger i oppregulering av festeavgiften etter paragraf 11 i loven, forklarer Lundteigen.
- Nøkkelord
- Eiendom