Åpner første del av «månelandingen» på Mongstad

Mandag åpner statsminister Jens Stoltenberg (Ap) første del av det han selv i nyttårstalen i 2007 kalte Norges «månelanding» på Mongstad.

Fakta om CO2-fangst på Mongstad

*Mandag åpner statsminister Jens Stoltenberg (Ap) testanlegget for CO2-fangst på Mongstad i Nordhordland.

*Testanlegget – Technology Centre Mongstad (TCM) – er første trinn i det som statsministeren i nyttårstalen i 2007 kalte «Norges månelanding».

*Anlegget har kostet 5,9 milliarder kroner og skal teste ulike metoder for fangst og rensing av CO2 fra oljeraffineriet og varmekraftverket som er i drift på Mongstad.

*Hensikten er å finne billigere og bedre metoder for CO2-fangst slik at teknologien kan brukes for å rense både Mongstad-anleggene og andre anlegg rundt om i verden.

*Når det er hentet erfaring fra testingen, skal politikerne bestemme om det skal bygges et såkalt fullskala renseanlegg på Mongstad. Det skal kunne rense all forurensing fra raffineriet og kraftverket.

*Fullskalaanlegget er selv månelandingen. Regjeringen har flere ganger utsatt tidspunktet for avgjørelsen. Etter den siste utsettelsen kan en avgjørelse tas i 2016 og et fullskalaanlegg stå ferdig i 2020.

*Kostnadsberegningen for et fullskalaanlegg er økt voldsomt siden planene først ble lansert. De siste kostnadsoversiktene tyder på at fullskalaanlegget vil koste over 25 milliarder kroner.

*I vår dukket det opp en ny trussel mot månelandingen på Mongstad. Statoil har tapt mange milliarder kroner der de siste årene, og antydet at raffineriet kan bli lagt ned.

Teknologisenter Mongstad (TCM) skal drive forskning på fangst og rensing av CO2 fra raffineriet og varmekraftverket som har vært i drift i mange år på Mongstad. Formålet med testanlegget, som har kostet 5,9 milliarder kroner, er å finne de beste og billigste metodene for å rense CO2.

– Vår månelanding
I nyttårstalen sin i 2007, tok statsministeren for seg klimaendringene og sa at Norge må ta på seg en pionerrolle ved å utvikle teknologi som gjør det mulig å rense klimagasser.

Visjonen må være å få på plass slik teknologi innen 2014 på Mongstad, sa Stoltenberg og sammenlignet prosjektet med amerikanernes målsetting fra 1961 om å lande på månen i løpet av et tiår. De klarte det på sju år.

Målet om såkalt fullskala rensing av alt utslippet fra anleggene på Mongstad har blitt atskillig vanskeligere å nå enn statsministeren så for seg i 2007. Politikerne skulle for lengst ha vedtatt bygging av en slikt anlegg, men avgjørelsen er utsatt gang på gang.

Hvis det blir tatt en avgjørelse om bygging av fullskalaanlegg i 2016, kan det stå ferdig i 2020. Samtidig er kostnadene for et slikt anlegg økt kraftig, og er nå kommet opp i over 25 milliarder kroner.

Verdens største
Selv om visjonen om fullskalarensing i beste fall ligger et stykke fram i tiden, står nå verdens største senter for testing og forbedring av CO2-fangst klart på Mongstad.

Testsenteret har kostet 5,9 milliarder kroner, og det er i samsvar med det som lå til grunn da vedtaket om å bygge senteret ble gjort i 2009, forteller administrerende direktør Tore Amundsen ved TCM.

Målet for testsenteret er å finne bedre og billigere metoder for å rense CO2. Kunnskapen som framskaffes på Mongstad skal deles med andre som driver tilsvarende arbeid andre steder i verden.

– Vi har nylig gått ut med invitasjon til alle som jobber med CO2-fangstteknologi om at de kan få bruke anlegget som nå står ferdig. Vi har fått positive svar fra flere som er interesserte i å bruke denne muligheten, forteller Amundsen. Han føler seg sikker på at Mongstad er et sted der det vi bli drevet testing og utprøving av CO2-teknologi i mange år framover.

Stor interesse
Amundsen kan glede seg over stor interesse for den norske satsingen. Delegasjoner fra en lang rekke land har besøkt anlegget mens det har vært under bygging, og på åpningsdagen kommer 250 gjester fra alle verdensdeler for å se hva som skal skje på Mongstad. Blant gjestene er EUs energikommissær Günther Oettinger.

Foreløpig er det de to selskapene norske Aker og franske Alstom som skal konkurrere om å finne den beste metoden for CO2-rensing.

Amundsen forteller at Aker er i ferd med å starte testingen med sin teknologi mens franske Alstom også snart skal være i gang med sin metode..

Det er disse to teknologiene som i første omgang skal testes ut i en periode på 14 – 18 måneder.

Fangst og rensing
Testanlegget er preget av mengder av rør, store tanker og tårn. Aker og Alstom renser CO2 ved hjelp av kjemikalier. Aker Clean Carbon bruker kjemikaliet amin mens franske Alstom bruker kjølt ammoniakk.

Gassen som skal renses ledes i rør til et såkalt absorbasjonstårn. Gassen tilsettes kjemikalier som binder CO2. Resultatet av prosessen er renset gass som slippes ut og flytende CO2 som må lagres på et trygt sted.