Les Byggeindustrien digitalt
Den femårige distribusjonsavtalen Litex har hatt med Glava opphører 1. januar 2012 og Litex tok tidlig i høst en avgjørelse om ikke å fornye avtalen. I stedet satser selskapet på å bygge opp et eget distriktsapparat og har nå rekrutterte fire distriktssjefer som starter på nyåret.
- Glava har vært en veldig riktig partner for oss i en oppbygningsfase og har gjort en kjempejobb med å gjøre produktet kjent og tilgjengelig. Men vi har valgt en distribusjonsform der byggevarekjedene per i dag og VVS- og fliskjedene i framtiden er utpekt som vår viktigste kanaler. Glava har vært ærlige på at kjerneområde for virksomheten er mot sluttbruker og prosjekter. Etter en helhetsvurdering har vi kommet fram til at vi nå satser vi nå på egenhånd, sier daglig leder Jørn Davidsen i Litex.
Kundene etterlyser kunnskap
Davidsen sier at Litex sitt hovedmål er at det skal blir bygd flest mulig sikre våtrom. Samtidig har kundene gitt tilbakemelding om mer kunnskap og kursing i produktsystemet.
- Sikre våtrom er vår kjerneide og det enste vi holder på med. Vår produkt krever at du selger det sammen med kunnskap og vi tar nå strategiske grep i forhold til det, sier Davidsen.
Han opplyser at Litex også ønsker å finne partnere i VVS- og flisbransjen.
- Fire kunnskapsrike distriktssjefer er ansatt og starter på nyåret og vil støtte opp om byggevarekjedene og proffene i sine distrikt, forteller Davidsen. Mot de andre nordiske landene forsetter Litex med de eksisterende distributørene. På sikt skal logistikken i Norge også styrkes.
Har tro på det nordiske markedet
Over 90 prosent av Litex sin produksjon i Sandefjord selges i Norge. Davidsen har et håp om økt eksport i de nordiske landene neste år.
- Vår distributør i Finland kjører nå en lanseringskampanje og i Sverige har forsikringsbransjen kommet på banen med strengere regler. Der blir det en lanseringskampanje mot byggevarekjedene i løpet av andre kvartal neste år. Det sier seg likevel selv at med den endringen vi gjennomfører nå, blir det meste av trykket satt inn på hjemmemarkedet, sier han.
Representert i alle byggevarekjedene
På vegne av ”nye” Litex har han god tro på 2012.
- Vi er representert i alle byggevarekjedene og har hatt kontakt med de i den fasen vi har vært gjennom nå og har hatt en veldig bra dialog for samarbeidet videre. Byggevarekjedene etterspør det vi sier vi skal tilby mer av, nemlig kompetanse, sier Litex-sjefen.
Davidsen satser nå blant annet på å videreutvikle Litex sin våtromsskole.
- Det er et opplæringsprogram i vårt membransystem som ikke har blitt godt nok utnyttet, men som vi nå vil satse mer på både når det gjelder proffen og de ansatte i byggevarekjedene, sier han.
- Lista ligger for lavt i Norge
Fra 1. januar blir det enklere å pusse opp baderommet. Davidsen mener det ble innført altfor byråkratiske regler i stedet for praktiske og fungerende regler.
- Nå har myndighetene fjernet søknadsplikten. Selv om det ikke har vært en vellykket prosess, har den bidratt til å skape en bevissthet på hvilken kvalitet vi har på baderommet. Hvordan det blir bygd og dokumentasjon, sier han.
Davidsen mener lista er lagt for lavt i Norge i forhold til hva som er godekjente og anbefalte produkter.
- Paradokset er at to av tre bad bygges med gips og smøremembran i Norge. Det er ikke noe galt i å bruke gips hvis utføringen er riktig, men all erfaring de siste årene viser at det ikke skjer. Skal vi da ta erkjennelsen av det og gå mot sikrere systemer, spør han.
Han sier at Norge for seks år siden hadde de strengeste kravene til bygging av våtrom i Norden. Nå har vi blitt forbigått.
- Jeg skjeler mye til Sverige og Danmark som har strengere regler enn vi har i Norge. De har tatt erfaringen til seg og har hevet kravene, sier han.
Etterlyser konsekvenstankegang
I Sverige kom det reviderte regler i september. Et våtrom i Sverige blir delt opp i to soner, sone 1 og sone 2 og det kan kun brukes smøremembran hvis det bakes inn en tett folie mellom to membransjikt i sone 2 som er såkalt «tørr» sone. I sone 1 tillates ikke smøremembransystemer.
- Jeg etterlyser konsekvenstankegang i Norge. Sverige sier nå at våtrommet skal behandles som en helt vann- og damptett sone. Anbefalingen i Norge er at våtrommet skal være vanntett. Jeg tror ikke det er usunt å skjele litt rundt oss og se hva som fungerer andre steder. Vi har nå brukt fliser på våtrommet siden 1970-tallet og har innført trinnvis strengere krav, men vi har ikke fått ned skadefrekvensen. Kanskje er det på tide at vi tar et skippertak på badet og får et løft, sier han.
Positive tegn
Davidsen synes det er positivt at Byggmesterforbundet har satt i gang kurs for sine medlemmer i samarbeid med produsentene.
- De som bygger har da mulighet til å vise dokumentasjon på at de bygger med et system som de faktisk kan, om så det er vårt system eller andre produsenter sitt system. Det tror jeg vil gi en effekt og bidra til at mange huseiere og forbrukere i økende grad vil velge fagfolk til å gjennomføre jobben når man stoler på at håndverkeren behersker et system, påpeker han.
Davidsen ser gjerne at SINTEF setter strengere krav til løsninger. Men tror likevel det er usannsynlig.
- Da blir det fort politikk. Vårt utgangspunkt er at vi mener at ”godt nok” slik det er dag ikke er godt nok, et blikk på skadestatistikken forteller det. Det budskapet skal vi nå kommunisere mer målrettet ut i markedet, sier han.
Skal ta markedsandeler
Litex-sjefen har offensive planer og har et mål om at markedsandelen som i dag er på 10 prosent skal opp på 30 prosent i løpet av to år.
- Jeg er overbevist at vi vil opparbeide en større markedsandel gjennom en naturlig overgang i markedet fra gipsmembranløsninger til den type løsning vi promoterer. Det er en utvikling som har skjedd i landene rundt oss som også vil komme til Norge, sier han.