Tror høyblokken har fått dødskysset

Både motstandere og tilhengere av en gjenoppbygging av høyblokken mener de siste signalene fra fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) tyder på riving.

Fakta om høyblokken

* Ligger i sentrum av regjeringskvartalet i Oslo.

* Huset Statsministerens kontor og Justisdepartementet før terrorbomben 22. juli.

* Terrorbomben som ble detonert i en varebil som sto parkert utenfor inngangen til høyblokken, drepte åtte personer i og rundt bygningen.

* Både høyblokken og de omkringliggende departementsbygningene S-blokken, R4 og Y-blokken har fått så store skader at Statsbygg vurderer riving.

* Tegnet av Erling Viksjø.

* Oppført med 15 etasjer i 1958 og påbygd med to etasjer i 1990.

* Er blitt omtalt som etterkrigshistoriens viktigste politiske monument.

Aasrud har ennå ikke formelt konkludert om den terrorrammede høyblokken skal rehabiliteres eller rives, men de engasjerte i saken leser nøye mellom linjene og mener å se hvor det bærer.

– Hvis du hører på Rigmor Aasruds uttalelser den siste tiden, så skjønner man at høyblokken har fått dødskysset. Hun sier blant annet at det er ingen av de ansatte som har lyst til å vende tilbake, sier urbanist Erling Fossen, som tirsdag kveld barket sammen med byantikvar Janne Wilberg, arkitekt Peter Butenschøn og arkitekturhistoriker Lars Roede på Bymuseet i Frognerparken i en debatt om høyblokken bør rives eller bevares.

I motsetning til de tre andre, mener Fossen at høyblokken bør rives.

– Jeg har lenge forsøkt å opparbeide en entusiasme for høyblokken, men det funker ikke. Byrommet i regjeringskvartalet er ikke inviterende. Kombinasjonen av høyblokken og Y-blokken ødelegger all form for bruk, sier Fossen, som ønsker seg et nytt bygg på nivå med Operaen i Bjørvika i regjeringskvartalet.

Nye argumenter
Lars Roede er helt uenig med Fossen i dette standpunktet, men deler hans analyse om at det går mot riving.

– Det er helt påfallende. I dagene og ukene etter at bomben smalt, sa alle: «Vi må ta bygget tilbake». Nå, to til tre måneder etter, hører vi andre stemmer. Folk i sentrale posisjoner antyder at høyblokken kanskje, eller helst, bør rives, sier Roede.

Han peker på at fornyingsminister Rigmor Aasrud den siste tiden har nevnt både asbest, at bygningen er så gammel og at de ansatte vil ha problemer med å jobbe der igjen, som argumenter for riving.

– Selv om hun garderer seg ved å si at dette er en vanskelig sak, så har hennes utspill bidratt til en oppblomstring av argumentasjon for riving. Akkurat nå synes det som dette er litt på vippen, og jeg er redd for at det kan skje. Hun åpner også for at bygget kan rives selv om det teknisk sett kan stå, sier Roede til NTB.

– Står støtt
Roede, Butenschøn og Wilberg tok alle kraftig til orde for å bevare høyblokken.

– Jeg kan ikke se for meg at det er realistisk å rive høyblokken. Ifølge ingeniørene står strukturene støtt, og det er ingen skjevheter i bygget. Dette er et helstøpt og meget vellykket bygg som beskriver embetsstatens og demokratiets fremvekst. Man kan ikke tro at man bare kan rive det ned fordi man tror det vil bli lekkert med et nytt bygg, sier Butenschøn.

– Hadde det ikke vært for 22. juli, så hadde vi ikke vurdert å rive høyblokken. Den er allerede vurdert som fredningsverdig i utgangspunktet, fordi det er et uttrykk for det norske demokratiet, og en av de aller viktigste bygningene vi har som viser det. Hendelsen 22. juli bare forsterker dette som fredningsobjekt. Dette er et bygg med stor symbolkraft, og det er et signalbygg, sier Janne Wilberg.

Hun mener det er viktig at staten som kulturminnebevarer også tar vare på de vonde og smertefulle minnene.

– Hvis vi river et så viktig bygg, da har terroristen vunnet, sier Wilberg.