Les Byggeindustrien digitaltFakta om Mongstad-anleggene
* Anleggene på Mongstad i kommunene Lindås og Austrheim i Hordaland har vært i drift siden midten av 1970-årene og de består i dag av et av oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg samt en råoljeterminal. Raffineriet er det største i Norge og har en kapasitet på 10 millioner tonn råolje per år.
* Et gassdrevet kraftvarmeverk som skal forsyne raffineriet med elektrisitet og varme, og dessuten forsyne Troll A-plattformen og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes med elektrisitet, ble satt i drift mot slutten av 2010.
* Et Teknologisenter for CO2-rensing ved Mongstad skal etter planen være klart til drift på nyåret. Målet er at dette testanlegget skal etterfølges av et fullskala renseanlegg på Mongstad – den såkalte «månelandingen». Stortinget vedtok i april å utsette fullskalarensing på Mongstad til rundt 2018.
* Mer enn en tredel av all Statoil-produsert olje på norsk sokkel, inkludert statens andel, mellomlagres på Mongstad-terminalen før eksport til kundene.
(Kilde: Statoil, NTB)
Et uhell i produksjonsanlegget for industrikoks førte til lekkasje av varm tungolje som dermed er blitt brannfarlig. Lekkasjen oppsto under oppstart av anlegget, og det var derfor vesentlig mindre olje i rørene enn ved normal produksjon.
– Nå leter vi etter årsaken. Før vi har funnet den, vil ikke anlegget for produksjon av industrikoks bli startet, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil til NTB. Han sier uhellet ble håndtert meget profesjonelt av de involverte.
Alarmen gikk klokka 13.14, og allerede klokka 13.50 lyktes det beredskapstroppen på stedet å stanse lekkasjen. Klokka 13.55 gikk faren over-signalet slik at hendelsen var under kontroll i løpet av en time.
Eek sier lekkasjen var såpass beskjeden at den ikke får miljømessige konsekvenser. Hvor lang tid det går før koksproduksjonen er i gang igjen, vet man foreløpig ikke.
Det er en rekke industrianlegg på Mongstad som ligger ved Knarvik en times kjøring nord for Bergen. Det første anlegget ble bygget i 1970-årene med så store overskridelser at den første Statoil-sjefen Arve Johnsen måtte gå.
Senere er det bygget en rekke andre anlegg på Mongstad blant annet et varmekraftverk og et anlegg for produksjon av industrikoks. Det mest omtalte Mongstad-anlegget i nyere tid er «månelandingen» til Jens Stoltenberg som etter planen skal drive med karbonfangst.