To av ti frykter renteøkninger

To av ti låntakere vil komme i økonomiske vanskeligheter med et rentehopp på 3 prosentpoeng.

Et stort flertall av landets boliglånskunder tror at renta skal opp i løpet av året. 17 prosent av dem tror at de i stor grad eller i svært stor grad vil få vanskeligheter med å betjene sine låneforpliktelser dersom renta skulle stige med 3 prosentpoeng, viser en undersøkelse Norstat har gjort for Finansnæringens Fellesorganisasjon.

Senior kommunikasjonsrådgiver Ann Håkonsen sier at de som er utrygge for sin framtidige økonomi, bør begynne å forberede seg på høyere lånekostnader.

– Start med en grundig gjennomgang av økonomien og sett opp budsjett for det nye året. Ta kontakt med banken. Ved å være i forkant står man vesentlig bedre rustet når renteoppgangen kommer, sier Håkonsen.

Skal opp
I dag er styringsrenta på 2 prosent. Selv om den har holdt seg svært lav de siste årene, er det bare to og et halvt år siden forrige rentetopp. Sommeren 2008 nådde styringsrenta opp i 5,75 prosent. Normalt ligger boliglånsrenta rundt 1 prosentpoeng høyere enn styringsrenta.

Norstat-undersøkelsen viser at folk tror renta skal opp 1 til 2 prosentpoeng allerede i år, mens Norges Bank i sin siste pengepolitiske rapport har antydet en renteøkning på 0,25 prosentpoeng før sommeren og ytterligere et kvart prosentpoeng til høsten.

Forskjellene mellom aldersgruppene er store. Ikke uventet er det de yngste låntakerne som i størst grad frykter høyere renter. Samtidig er det langt flere kvinner enn menn som tror de vil få økonomiske problemer med en renteøkning på 3 prosentpoeng.

Kutter forbruket
For å håndtere en så høy renteoppgang viser undersøkelsen at 27 prosent av boliglånskundene vil redusere det daglige forbruket. 14 prosent svarer at de vil redusere sparingen, 12 prosent svarer de vil utsette planlagte investeringer og større innkjøp og 11 prosent svarer de vil snakke med banken for å komme til en avtale om endret nedbetalingsplan for lånet.

Undersøkelsen viser også at åtte av ti låntakere har så god økonomi at de kan sette av penger til sparing, og aldri er i en situasjon der de ikke har penger til å betale regninger eller avdrag ved forfall. Bare 4 prosent i undersøkelsen svarer at de må bruke av sparepengene for å klare å dekke de daglige utgiftene.

– Den lave renta har gitt mange romsligere økonomi. De fleste av oss har også hatt en god lønnsutvikling de siste årene. Det er derfor ikke overraskende at så mange kan spare og så få har problemer med regninger og lånekostnader, sier Håkonsen.