Åndseliten styrer
Vi har lenge hatt en selvbestaltet ”åndselite” her i landet som har satt en agenda man av og til kan spørre seg om. Dette har vi sannelig fått merke den siste tiden i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris. Nå har nærmest et samlet pressekorps i de store mediehusene og politikere fra omtrent alle partier slått ring om formann i Nobelkomiteen – Thorbjørn Jagland. Nå er det utenriksministeren som får gjennomgå for det noen kaller utidig innblanding. Men den samme ”åndeliten” driver en ensporet kamp også i mange andre saker.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Det er noen fremmelige eksemplarer av 68-generasjonen som nå setter dagsorden – og de er blitt svært så enige med årene selv om de i sin tid enten var på ytterste høyre eller ytterste venstre fløy i politikken.
I tillegg til 68-generasjonen, er det også kommet til mange andre yngre ”politiske dyr”. De aller fleste av disse menneskene har aldri hatt noe annet enn et teoretisk liv. Noen har knapt hatt en jobb i vanlig arbeidsliv. Mange i denne ”åndseliten” synes helt å glemme at lille Norge er avhengig av å ha et oppegående næringsliv og at vi kan skape trygge og gode arbeidsplasser. I sitt verdensbilde har de dannet seg en ide om at verdens midtpunkt er dette lille karrige landet langt mot nord. Og vi skal selvsagt kunne redde alle verdens folk og riker. De samme personer synes helt å glemme at vi er helt avhengig av den verden som omgir oss.
Når vi ser hvordan alle viktige råd og utvalg settes sammen, så er det de samme personene som går igjen. Det er også årsaken til at det skapes stadig nye krav, nye lover og forskrifter som på papiret kan virke riktige, men som oppleves helt meningsløse når man ser hvordan dette slår ut i praksis. Da kommer det for en dag mange problemstillinger rådsmedlemmene og politikerne helt har glemt eller ikke tatt hensyn til.
Det synes å være trange tider for gammeldags norsk ”bondevett” i våre dager. Men kanskje det er på tide å få frem også slike dyder igjen. Kanskje det er på tide at ensrettingen stanses. Snobberiet må ikke komme for langt.
Nå må arbeidsgivere og arbeidstakere stå sammen før det blir for vanskelig å drive noe som helst her i landet. At det i småpartiene finnes folk som ikke tar ansvar får så være, men nå begynner vi også å stille spørsmål til hva enkelte sentrale politikere i Høyre og Arbeiderpartiet får seg til å si og mene.
Vi har sagt hva vi mener om fredspris-tildelingen. Heldigvis er det en del andre oppegående mennesker som også har "turt" å si sin mening. Det er kanskje greit at noen tar et oppgjør med "åndseliten". De har jo kontroll over de fleste mediekanaler.
