Fra nyttår har både dieselavgiften og årsavgiften på dieseldrevne biler økt. Dieselboomen i Norge kan ha fått seg en knekk.

– Fordelen med en dieselmotor er blitt mindre enn den var, men dieselmotoren gir fortsatt et lavere forbruk og dermed lavere driftskostnader enn bensinmotoren, sier forsker Rolf Hagman ved Transportøkonomisk Institutt til NTB.

Dyr diesel
I vinter har prisen på diesel vært like høy – og endatil høyere – enn prisen på vanlig 95 oktan bensin. Det har sjokkert mange nyslåtte eiere av dieseldrevne biler.

Det er økningen av dieselavgiften med 9,3 prosent – tilsvarende ca. 20 øre literen – som er hovedårsaken til endringen.

– I tillegg kommer sesongvariasjonene. Det forbrukes mer fyringsprodukter om vinteren. Dette påvirker prisen på diesel, som derfor er dyrere om vinteren enn om sommeren. For bensin er det motsatt. Der er etterspørselen alltid størst om sommeren, sier assisterende informasjonsdirektør i Esso Norge, Eirik Hauge, til NTB.

Han ser ikke bort fra at en viss oppgang i andelen dieseldrevne biler også kan ha påvirket prisbildet. I Europa har andelen dieseldrevne biler gått opp. I Norge har dieselbilsalget gått kraftig opp de siste årene.

Villedet og lurt?
Spørsmålet er om eiere av dieselbiler har grunn til å føle seg både sjokkert, lurt og villedet av norske myndigheters avgiftspolitikk, ut fra regjeringens eget mål om en reduksjon av klimagassutslippene.

Rolf Hagman, som er forsker ved Transportøkonomisk Institutt, sier til NTB at myndighetene naturligvis kan styre forbruksmønsteret som de vil gjennom avgiftspolitikken. Erfaringen viser at dette har stor effekt.

– En bil som står rolig slipper verken ut klimagasser, NOx eller uheldige partikler. Derfor kan det gi en bedre effekt for klimamålene å legge avgiften på drivstoffet i stedet for på selve bilen, sier Hagman.

Pris vesentlig

– Pris er vesentlig for folks valg av bil. Det gjelder både prisen på bilen og prisen på drivstoffet bilen bruker, sier Hagman. Han mener at dieselmotoren fortsatt har sine fortrinn gjennom et lavere forbruk og dermed reduserte drivstoffkostnader.

Han sier at ideelt sett burde myndighetene styre avgiftene slik at det ble kjørt flere dieseldrevne biler på landet, men at bensin og andre drivstofftyper fikk dominere i byene.

– Dette er sikkert ikke så enkelt å få til. Ut fra målet om reduserte klimagassutslipp er dieselbiler å foretrekke fremfor bensindrevne biler. En bensindrevet bil slipper ut mest av klimagassen CO2. Til gjengjeld kommer det langt mer nitrogendioksid (NOx) og svevestøv – stoffer som forurenser luften i nærmiljøet – ut av eksosrøret på en dieselbil, sier Hagman.