Nedgang i boligprisene

Boligprisene gikk ned med 1 prosent fra august til september. Prisene på leiligheter sank mest, med 1,1 prosent.

Det vanlige for boligprisene i september er at de viser verken økning eller nedgang men at priskurvene flater ut. Og selv om prisen peker ned i september, har det vært selgers marked i hele år. I gjennomsnitt er boligene til nå i år solgt for 12 prosent mer enn gjennomsnittlig salgspris i fjor. Og fra september i fjor til september i år har det vært en økning i boligprisene her i landet på 7,6 prosent, opplyser Finn Tveter, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Omsetningstiden for boliger er gått opp fra 19 dager i september i fjor til 21 dager i september i år i gjennomsnitt, men det er store lokale variasjoner. I Bergen for eksempel er omsetningstiden fra september i fjor til september i år økt fra 12 til 20 dager og i Oppland fra 26 til 37 dager.

Flere usolgte boliger
Tallet på usolgte boliger en kraftig økning. I september registrerte man 18.498 usolgte boliger noe som er et rekordtall, ifølge Tveter, og en oppgang på 50 prosent siden juli i år, påpeker nestlederen i Eiendomsmeglerforetakenes Forening, Thorbjørn Ek.

Både Ek og formannen i Norges Eiendomsmeglerforbund, Øivind Tandberg, sier det er større sannsynlighet for at boligprisene går ned i tida fram mot jul enn at de går opp. Men ingen av dem vil forsøke seg på noe bestemt estimat for prisutviklingen i månedene framover.

Renteoppgangen og mange usolgte boliger gjør at folk blir usikre, mener de to. Ek påpeker at det store «varelageret»av boliger gjør at markedet blir mer selektivt, det vil si at boliger med fin beliggenhet og andre attraktive egenskaper lettere vil kunnes selges og selges til en god pris, enn boliger som ikke har disse fordelene.

Renteutgifter og inntekt
Eiendomsmeklerorganisasjonene la mandag også fram tallene for det såkalte boligbarometeret som viser hvor stor del av sine inntekter folk bruker til å betale renter på sine huslån. Renteutgiftenes andel av inntektene variere med husholdningenes alder og størrelse, og derfor er de delt opp tre grupper - unge enslige førstegangshuskjøpere, unge par og eldre etablerte par. Renteutgiftene tar nå 26 prosent av inntektene til unge enslige, 14 prosent av inntektene til det unge paret og 8 prosent for et eldre etablert par.

Rentenes andel av inntektene er gått opp for alle grupper siden 2005, men det er langt igjen til forholdene på 1980-tallet. I 1987 utgjorde for eksempel renteutgiftene for unge enslige 60 prosent av inntekten.