- Det er allerede foreslått tilskudd til biokraft på 10 øre/kWh. Dette er ikke tilstrekkelig til å gi lønnsomhet i produksjonen siden bare en fjerdedel av energien blir elektrisitet og resten blir varme. Ordningen vil derfor ha vesentlig større effekt om den også omfatter varmeproduksjon. 10 øre i støtte for hver kilowattime vil gi umiddelbar effekt i markedet. Prinsippene for en slik ordning er godkjent i forhold til EØS-regelverket, og varmeproduksjon kan realiseres raskt, slår Evju fast. Både myndighetenes og skognæringens ambisjoner er å øke bioenergi fra skog med 10 TWh, noe som tilsvarer 5 millioner kubikkmeter tømmer. Dette kommer i tillegg til tømmerleveransene til sagbrukene og treforedlingsindustrien som i dag ligger på ca. 8 millioner kubikkmeter. Den årlige tilveksten i norske skoger er i dag på over 25 millioner kubikkmeter, så det er et stort uutnyttet potensial. - Men for at skogbruket skal kunne greie å oppfylle våre felles ambisjoner, trenger næringen langt bedre rammebetingelser enn hva tilfellet er i dag. Vi mangler tilstrekkelige støtteordninger til produksjon av energivirke. Derfor er det ikke lønnsomt å levere skogsvirke til dette formålet i dag, sier Evju. Han sier at i tillegg til bedre lønnsomhet må skogbruket få rammebetingelser som gir mer forutsigbarhet og langsiktighet for en bioenergisatsing i skogbruket. Fra næringens egen side arbeider man aktivt for å styrke bioenergi og deltar kommersielt i mange prosjekter og konkrete leveranser. Skogeiersamvirket leverer ferdig varmeløsninger, er største flisleverandør i Norge, er produsent av pellets, deltar i utvikling av biodrivstoff og utvikler mer rasjonelle systemer for leveranse av bioenergi fra skogen.
