Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) står fast på at det skal spares 2,5 milliarder kroner i sykelønnsutbetalinger neste år. Men han er villig å vurdere andre grep enn dem regjeringen opprinnelig la fram.
Statsministeren talte onsdag til landsmøtet i Norsk Tjenestemannslag og gjentok begrunnelsen for å foreslå sterkere tiltak. Han viste til at sykefraværet øker med 5 prosent i året, mens målsettingen i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er et kutt på 20 prosent. Vi er åpne for en reell dialog med partene i arbeidslivet, og er villig til å vurdere alternative forslag. Og det ligger mange på bordet. Men forutsetningen er at de gir samme spareeffekt. I dag bruker staten masse penger på sykeutbetalinger, penger som kunne ha vært brukt til noe annet, sa Stoltenberg. Han er optimistisk når det gjelder utsikten til at forhandlingene i det såkalte IA-utvalget, som han selv leder, skal kunne munne ut i en avtale. Fredag holdes det siste regulære forhandlingsmøtet, og mandag til uken skal resultatet legges fram. Holder kortene tett Statsministeren avviser bestemt å gå inn på hva slags forslag som kan komme istedenfor regjeringens utspill om å la arbeidsgiverne betale en større del av kostnadene til sykelønn for langtidsledige. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) foreslo 5. september at arbeidsgiverne fra 1. mars 2007 skal betale 20 prosent av kostnadene det første halvåret og 10 prosent det neste. Dette forslaget utløste nærmest opprør, ikke bare arbeidsgivernes side, men også i de fagorganisertes rekker. LO-leder Gerd-Liv Valla betegner 5. september som en «sorgens dag» og mener at følgene av regjeringens forslag til revidert IA-avtale fører til et «ekskluderende og mer utstøtende arbeidsliv». Stoltenberg sier at det ikke er virkemidlene som er avgjørende for regjeringen, men det samlede innsparingseffekten. Vi er ikke låst på det punktet og kan gjerne drøfte ulike virkemidler for å få den samme reduksjonen. Det jobbes intenst for å oppnå enighet, og vi har ennå noen dager på oss. Det er mange forslag på bordet, og jeg er optimist, sier Stoltenberg. Ikke skrinlagt Regjeringens opprinnelig forslag er ikke skrinlagt. Stoltenberg mener fortsatt det er rett og rimelig at næringslivet tar en større del av kostnadene ved langtidsfravær og at en slik kostnadsdeling vil stimulere arbeidsgiverne til å jobbe for et bedre miljø rundt på arbeidsplassene. Og han understreker at arbeidstakernes rettigheter ikke skal svekkes. Det skal fortsatt være full lønn under sykdom. Norge har for tiden svært høy sysselsetting, og det fører med seg en økning i sykefraværet. Såkalte marginale grupper, som normalt er belastet med høyere sykefravær enn andre, blir nå trukket inn i arbeidslivet. Jeg vil heller ha høy sysselsetting og høyt sykefravær enn det motsatte. Og på dette punktet er det ikke så mye å gjøre. Men det vi må bekjempe, er at det blir høyere sykelighet per sysselsatt. Her må noe gjøres. Det å sitte stille og se på denne utviklingen, bærer galt av sted. Vi må rett og slett ha sterkere tiltak, sier Stoltenberg. LO-leder Valla sa mandag at skjerpet kontroll og oppfølging av sykemeldinger er hovedgrepet som skal redde IA-avtalen. Alle faser i et sykefravær skal følges tettere enn i dag, og i kombinasjon med utvidet bruk av graderte sykemeldinger skal dette kutte sykefraværet betraktelig.
