Milliardkampen om Nord-Norges infrastruktur

Tirsdag ettermiddag stemte et flertall i Stortinget for å arbeide videre med å utrede og planlegge for en realisering av Nord-Norgebanen fra Fauske til Tromsø. Dette prosjektet alene vil kunne ha stor innvirkning på hvordan samferdselssatsingen skal bli både i Norge, men ikke minst i denne landsdelen, i årene fremover.

En videre utbygging av en jernbane i vår nordligste landsdel har vært diskutert ulike former gjennom mange tiår. Dette er selvsagt også  forståelig – det er helt naturlig både å diskutere og ønske en jernbane også videre nordover i landet. Dette vil bedre muligheten for en miljøvennlig kollektiv transport videre nordover opp til landdelens største by, Tromsø. En slik utbygging vil kunne virke som en vitamininnsprøyting for hele landsdelen, ikke minst i utbyggingsfasen. Transporten med tog vil kunne åpne opp for andre muligheter enn i dag, som ofte består av fly eller bil. I dagens bilde vil det selvsagt også fremstå som langt mer miljøvennlig i driftsfasen enn alternativene som finnes nå. Hvordan akkurat dette vil utvikle seg i fremtiden med stadig mer elektrisk drift av ulike kommunikasjonsmidler er mer usikkert, i hvert fall om man tar med utbyggingsfasen. Men det vil jo gjelde mye av det som bygges ut av infrastruktur til bruk i dag.

At dette ønsket finnes, og at et flertall på Stortinget nå ønsker å jobbe videre med en slik satsing, er dermed forståelig. Men det er heller ikke tvil om at dette kommer med en stor kostnad. Det er estimert at denne utbyggingen totalt vil koste mellom 113 til 120 milliarder kroner. Gitt erfaringer fra de senere jernbaneutbygginger i Norge virker dette veldig lavt, og vil sannsynligvis stige betraktelig. Hvor mye en reell utbygging vil koste å realisere er det i dag ingen som kjenner, men å bygge moderne jernbane er fryktelig dyrt. Men nå er altså dette noe et flertall i Stortinget har bestemt at man skal utrede videre, mot regjeringens vilje. Arbeidet med planleggingen av en realisering av Nord-Norgebanen er dermed noe som må inn i budsjettene for de nærmeste årene, og som dermed vil påvirke NTP-arbeidet.

I dette er det viktig å huske på at vedtaket som ble fattet ikke automatisk er et grønt lys til å sette spaden i jorda, men et grønt lys for å sette i gang mer konkrete utredninger og planleggingsarbeid rundt selve prosjektet. Dermed vil et mulig vedtak om å sette i gang selve utbyggingen komme et godt stykke frem i tid. Men det er likevel ingen tvil om at tilhengerne av en utbygging av jernbanen i Norge-Norge hadde en god dag tirsdag, og det er støtten fra Arbeiderpartiet som har vært den utløsende faktoren i denne saken. Men Ap sier likevel at dette kun er det første steg, og at det videre arbeidet vil vise hva som faktisk vil skje.

Når det her er snakk om en utbygging som vil kunne ende på flere hundre milliarder kroner, er det enorm investering for Norge. Dette er penger som må hentes fra de totale infrastrukturbudsjettene, og dette er ikke en utømmelig pott. Blir banen en realitet vil dette selvsagt føre til at andre prosjekter må havne lenger ned på prioriteringslisten. Dette kan gjelde både for landet totalt sett, men ikke minst også for den nordligste landsdelen. Det må derfor tas med i arbeidet og vurderingene om pengene brukes best på en baneutbygging, eller om andre utbygginger burde priroiteres høyere.

Spørsmålet når alle opplysningene kommer på bordet er om man ønsker at en såpass stor del av totalpotten skal gå til dette prosjektet. Hvilket utfall denne saken til slutt får, er det ingen som vet. Det er sterke krefter som jobber både for å løfte planene opp bordet og de ønsker å legge de lengst nede i bunken i den nederste skuffen. Og dette handler om langt mer enn kun et utbyggingsprosjekt. Dette handler om distriktspolitikk, et kommende valg og utvikling av ny miljøvennlig transport sett opp mot andre prosjekter som skal realiseres. Hvordan saken til slutt ender handler selvsagt om pris og hvilket flertall som til enhver tid finnes på Stortinget – og om viljen faktisk er stor nok til å bruke de midlene som trengs til å se til at utbyggingen blir realisert. Blir prosjektet for dyrt, vil det kunne strupes av seg selv. Får man på bordet et estimat og en plan flere kan leve med, blir det en av tidenes kamper på Stortinget når det gjelder utbygging av infrastruktur i Norge. Dette vil uansett bli den største norske infrastrukturutbygging i moderne historie, og vil gi store muligheter for hele verdikjeden i byggenæringen gjennom mange år. Det vil skape enorme ringvirkninger i en hel landsdel, og bidra til ny optimisme. Så spørs det om realismen i prosjektet og ikke minst om om trafikkgrunnlaget, for både person- og godstrafikken, er stor nok sett opp mot kostnadene, og hvor store midler man ønsker å binde opp i en slik utbygging.

Tirsdagens avstemming i Stortinget var kanskje punktum for første kapittel i den moderne historien om en realisering av Nord-Norgebanen – men det er definitivt mange kapitler igjen i denne historien.