Det er også viktig at dette arbeidet kan startes opp for fullt. Vi kan ikke la dette såret bli værende som en verkebyll som stadig minner oss om det forferdelige som skjedde i Oslo i 2011.

Dette har vært og er en vanskelig prosess. Dette er det største og kanskje viktigste offentlige byggeprosjekt som skal realiseres i vår moderne tid, og det skjer midt i hovedstaden. Med det historiske bakteppet for dette området, er det definitivt også et følsomt tema – ved siden av det rent estetiske og kostnadsmessige. For det er ikke tvil om at det er en omfattende og kostbar utbygging. Kostnadsoverslagene har steget, og det kommer stadig innspill om at utbyggingen må skaleres ned og gjennomføres på en annen måte enn det som så langt er lagt til grunn. Dette er et arbeid og en prosess som fortsatt pågår, både i det politiske miljøet, men også gjennom debatter og diskusjoner i det offentlige rom.

Det er selvsagt meget positivt. Det skulle bare mangle at et offentlig prosjekt av denne størrelse og betydning skulle debatteres – og at det er mange meninger om saken. Det er heller ikke tvil om at det er en stor pott offentlige penger som skal gå med til denne utbyggingen. Det er derfor helt avgjørende at man får det man ønsker og det behovet statsforvaltningen har rundt denne utbyggingen, både på kort, men ikke minst på noe lengre sikt. Dette området skal huse Norges maktelite gjennom mange tiår fremover. Det visuelle vil selvsagt alltid bli diskutert, og hvordan et område tar seg ut og fremstår både for seg selv og i sammenheng med resten av bebyggelsen og nærområdet er selvsagt veldig viktig. Men her er det også andre helt avgjørende hensyn man skal og må vurdere. Det gjelder ikke minst hvilken funksjon området skal fylle, hvordan kan det skape gode arbeidsforhold for den enkelte medarbeider, hvert departement og for regjeringen samlet sett. Dessuten er det en rekke sikkerhetsaspekter ved denne utbyggingen som naturligvis må tillegges betydelig vekt. Ikke minst sett oppimot områdets nære historie.

Arbeidet med flere av delprosjektene er nå i full gang, og flere er på vei. Det er derfor både viktig og riktig at man nå kommer videre, og klarer å enes om hvordan det videre arbeidet skal skje, og at det rett og slett må komme ut av startgropa med full fart – og er noe et samlet folk kan klare å stå bak. Det er nok ikke helt slik nå. Flere mener det er gigantomani-planer som ikke er realistiske og som koster altfor mye. Her er det bare å håpe at man kan finne frem til felles løsninger som også vi stå seg på sikt, og denne typen prosjekter er ikke noe et knapt flertall bør presse gjennom alene. Det er snakk om å bygge nasjonen, og da er det en fordel å stå sammen – og at et så bredt flertall som mulig kan si at dette også vil bli deres prosjekt. Vi har fortsatt et stykke å gå her, men vi tror at det fortsatt er mulig å kunne samles om noe flere kan stå bak.

Samtidig er det viktig at dette arbeidet nå virkelig skyter fart, og det er spennende at man nå er i full gang med å gjenoppbygge selve monumentet i kvartalet – Høyblokka. Arbeidet startet opp nå på nyåret, og det er tredje gang Skanska tar på seg omfattende oppgaver i Høyblokka. Det var i sin tid Ingeniør F. Selmer, som nå er en del av Skanska, som reiste blokka på 1950-tallet. De har også rehabilitert bygget ved en senere anledning og nå er det også samme firma som skal gi bygget nytt liv for fremtiden. Vi håper snart resten av kvartalet også vil reise seg, og være noe et samlet folk faktisk kan stå bak.