Det trengs en gravejobb

Nylig ble opplysninger rundt hvor omfattende graveskader det hvert år er i Norge presentert. Dette viser at det er en jobb å gjøre for å redusere følgene av ulike gravehendelser, og det er innen forberedelsene det bør være mest å hente.

Ifølge en samfunnsøkonomisk rapport utarbeidet av Vista Analyse på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppstår det hvert år 16.000 små og store graveskader under anleggsarbeider i Norge. Disse skadene har en kostnad på rundt 800 millioner kroner. Dette er utvilsomt store tall. 16.000 graveskader medfører at det hver eneste dag oppstår en rekke ulike hendelser som ikke skal skje. Her er det viktig å påpeke at rundt 12.000 av disse er små hendelser, mens 4.000 hendelser regnes som større graveskader med mer omfattende utfordringer og dertil kostnader.

Det er knyttet noe usikkerhet til selve kostnadene rundt skadene ettersom det ikke alltid vil være enkelt å få de reelle tallene på bordet. En stor andel av totalsummen omfatter også forebygging (272 millioner). Det er likevel helt klart en utfordring at det hvert eneste år har et omfang som beskrives i denne rapporten. Dette er uheldig for de som eier infrastrukturen som blir skadet, de som skal benytte seg av denne infrastrukturen og selvsagt for aktørene som har et medansvar for at disse hendelsene oppstår. Ifølge rapporten utgjør skader på elektronisk kommunikasjon den største kategorien. Innen dette punktet står kostnadene for nærmere 350 millioner kroner.

I løpet av de siste tiårene har det blir lagt stadig mer avansert teknologi under bakkenivå, og oppstår det skader på disse vil det få store konsekvenser og det kan være både dyrt og tidkrevende å ordne. Vi er nå også så avhengige av at teknologien rundt oss fungerer som den skal hele tiden, og når det oppstår bortfall av signaler, får det umiddelbar effekt.

Det er positivt at det settes fokus på denne problematikken. De som til hver tid utfører gravearbeid rundt om i hele landet, og det skjer mye av dette for tiden, har en utfordrende oppgave. Noen hendelser vil kunne skyldes uvørenhet fra utførendes side, men det er dessverre også slik at kartgrunnlaget og tilgjengelig dokumentasjon for hva som faktisk befinner seg under bakken er altfor dårlig. Har man ikke tegninger eller informasjon som viser at det befinner seg noe under bakken før man begynner å grave, er sjansen stor for at uønskede hendelser skal skje. Derfor har vi opplagt en jobb å gjøre med å kartlegge hva som befinner seg under bakken langt bedre enn hva som er tilfelle i dag – og at denne informasjonen gjøres bedre tilgjengelig.

Dette er ikke en enkel oppgave - det befinner seg mye under bakkenivå det er liten eller for dårlig dokumentasjon på. Men da er det selvsagt viktig å samle all tilgjengelig informasjon på ett sted så godt det lar seg gjøre, og at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for de parter som trenger denne dokumentasjonen. Dette er en oppgave som i stor grad hviler på eierne av denne infrastrukturen. Får man til bedre løsninger på dette vil de samfunnsmessige utfordringene minskes og gevinsten for oss alle bli stor. Dette vil selvsagt også føre til selve gravearbeidet kan gjennomføres raskere og mer effektivt enn mange opplever i dag. Det foregår til enhver tid omfattende arbeider i tettbebygde strøk en lang rekke steder, og har man ikke den nødvendige informasjonen som medfører den riktige aktsomhet i gravearbeidet, vil det oppstå uønskede hendelser.

Så har selvsagt bransjen selv også et ansvar for å se til at man på forhånd sjekker godt nok hva som finnes under bakken før man gyver løs med de store anleggsmaskinene. Noen ganger kan det nok gå for raskt, og det er helt sikkert ulike rutiner på hvordan man utfører disse arbeidene. Men de aller fleste seriøse virksomhetene vil selvsagt legge inn ressurser for å at denne typen hendelser ikke skal skje – ingen ønsker å grave over kabler, rør eller ledninger som medfører ødeleggelser og problemer for omgivelsene som gir en ekstra kostand og forsinkelse i arbeidet. Derfor er det også så viktig at alle relevante virksomheter, organisasjoner og etater sammen kan utforme et best mulig grunnlag for å hindre at disse graveskadene oppstår. Man burde opplagt ha en målsetning om å redusere antall skader fra dagens 16.000 til et helt annet nivå. Det kan man få til med bedre oversikt og planlegging.