Dagens forskriftskrav, og bevisstheten om at kvalitet faktisk lønner seg, krever at byggene som bygges fremover skal bidra maksimalt positivt med hensyn til å nå klimamålene, som Norge har satt seg, innen 2050.

Nybygg utgjør bare noen få % hvert år sett i forhold til den totale eksisterende bygningsmassen som i dag er på ca 400 millioner m 2. I tillegg har vi ca 460.000 hytter / fritidshus. Noen bygg skal rives og erstattes med nye, men 70-80 % skal brukes i 80 - 100 år fremover, gjerne lenger. Derfor er det innen den eksisterende bygningsmasse vi kan hente de store gevinstene for et bedre klimaregnskap.

Stortingsmelding Stm 28: 2011-2012 «Gode bygg for eit betre samfunn», er egentlig et flott utgangspunkt for å nå både klimamål, bærekraftige bygninger og «wellbeing» for alle. Meldingen foranlediget etablering av Bygg21 som har levert en rekke meget gode rapporter, bla «10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder» (2018), samt en rekke signaler om livsløpsplanlegging og –kostnader, tilrettelegging for endring av bygningers bruk, innovasjon i prosjektgjennomføringen mm. Mange byggherrer, både offentlige og private, har omsatt dette i gode strategier og målsettinger bla gjennom høyt nivå i BREEAM, Svanemerking og miljøsertifisering. Men det gjenstår mange.

Det er ikke alle byggeprosjekter som innfrir forventningene. Vi opplever fremdeles byggefeil, også ved endring av bygningsfysikken i eksisterende bygg gjennom ombygging, som fører til byggskader, reparasjoner, økt vedlikehold og kortere levetid på bygningsdeler, elementer og systemer. Årsakene er mange, bla for lite kvalitetssikring både i prosjektering og byggefasen. Livsløpstankegangen og effekten av bygningene over tid må mer i fokus. Derfor trenger vi gjennomføringsmodeller som ivaretar dette, dvs samspillsmodeller hvor alle drar lasset i samme retning.

FoU-prosjektet OSCAR – «Verdi for eier og bruker av bygg», ref www.verdihjulet.no, konkluderer med behov for en sterk flerfaglig kompetanse i tidligfase som ivaretar grunnlaget for verdiskaping gjennom livsløpet. Dette krever kunnskap om hvordan byggene skal forvaltes, driftes, vedlikeholdes og utvikles gjennom et langt tidsperspektiv slik at byggene tilfredsstiller «wellbeing» for alle, dvs balansen mellom økonomi, sosiale- og miljømessige forhold. Men dette kan fort forringes av to forhold; 1) forfall som følge av manglende vedlikehold som fører til dårlig innemiljø /-klima, økt sykefravær og 2) mindre egnethet for virksomheten som følge av manglende tilpasningsevne til å møte nye krav.

Verdiskaping i form av «outcome», dvs effekten av bygget får vi ikke før det har gått en tid. Derfor bør samspillmodellene vurderes til også å omfatte garantiansvar for effekten. Bærekraftige bygg er bygninger som krever at «wellbeing» opprettholdes over tid. Til det er det behov for stadig utvikling av eiendomsforvaltning (Facility Management, FM) som fagområdet, en kompetanse som er en viktig del i tidligfase planlegging, både ved nybygg- og ombyggingsprosjekter.

I rapportenJOMAR– “A Model for Accounting the Environmental Loads from Building Constructions”, (Rønning et al, Østfoldforskning, 2007) klassifiseres miljøbelastningen på tilsvarende måte som klassifikasjonen i NS 3454 “Livsløpskostnader for byggverk». Tiltak på drift, vedlikehold og ombygging utløser klimapåkjenning. Det er derfor viktig å minimalisere disse tiltakene ved å sikre oppmerksomheten rettet mot dette ved planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av prosessene frem til ferdigstillelse.

Minimalisering av vedlikehold er ikke det samme som å utsette vedlikehold eller la være å vedlikeholde. Men det er å velge materialer, utdetaljering og utførelseskontroll som gir den ønskede kvalitet og motstand mot nedbryting. Dette omfatter også vedlikeholdsvennlighet i form av tilgjengelighet samt at vedlikehold skal være preventivt og korrigerende. Resultatet blir minimum ressursinnsats og derved mindre klimapåkjenning.

Nye krav til kjernevirksomheten krever ombygging / utvikling av bygningen slik at den opprettholder egnethet for sin bruk over tid, dvs bygningenes tilpasningsevne vil være av stor betydning for byggets totale livslengde. Bygg med god tilpasningsevne vil få et langt liv og derved gi positivt bidrag til reduksjon av klimapåkjenningene.

Demografisk utvikling, som mange steder gir befolkningsøkning og derved behov for nye arealer, sammen med eksisterende bygningers potensial for bærekraftig utvikling, vil gi grunnlag for strategisk utvikling av bærekraftige tettsteder. Effektivisering av arealbruk gjennom mer- og flerbruk blir viktig for å redusere arealbruk pr innbygger.

Tettstedsutvikling må få planer med mer fokus på innbyggere som skal ha et liv i området og mindre fokus på selve planene for utbyggere. Begrepet «well-being» gjelder også i denne sammenheng, ikke bare i byggene men også mellom byggene. Bo, arbeide samt tilgang til offentlige tjenester, som skole, barnehager og omsorg, vil bli mer integrert i tettstedsutviklingen hvor knutepunktene vil få et nytt innhold. Transport må ses på i tre nivåer, dvs kom fort, kom ofte og kom sakte. Totalt sett vil integrert tettstedsutvikling bidra effektivt når det gjelder klimamålene. Men områdene skal også ivaretas over tid, på samme måte som det enkelte bygg, gjennom utvikling av fagområdet Facility Management (Fasilitetsstyring) for områder.

Et godt samfunn krever gode bygg og tettsteder som fungerer over tid til lavest mulig ressursbruk. Den totale sammenheng vil gi det største bidrag til å nå klimamålene slik klimaavtalen er definert.