Esben Jonsson og Per Olaf Lundteigen

Nytt sykehus i Drammen kan bli en enorm byggesmell

Det planlagte nye store sykehus på Brakerøya i Drammen, for hele Vestre Viken, er estimert å koste ca. 10 milliarder kroner. Det aller meste av dette er et lån fra staten. Sykehuset kan lett gå på en stor kostnadssmell. 

Om forfatterne

Esben Jonsson
Siv. ing. ETH Z ürich. Dr. ing. NTH Tr. heim. Spesialrådgiver i byggeteknikk og spesialist i uavhengig kontroll. Omfattende erfaring fra prosjektering og utførelse. Tidligere forsker på Byggforsk i 15 år. Videreutdannelse i kvalitetssikring. Medlem av RIF i 25 år.

Per Olaf Lundteigen
Stortingsrepresentant og medlem av Arbeids- og sosialkomiteen. Sivilagrenom 1977. Tingmann for Buskerud 1993-1997 og 2005. Statssekretær i Kommunaldepartementet i 1999-2000.             

Disse utgiftene kommer i en tid hvor staten og Helse Sør-Øst skal finansiere flere andre og svært kostbare byggeprosjekter, bl.a. ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Samtidig må Vestre Viken helseforetak regne med store beløp til vedlikehold av de andre somatiske og psykiatriske sykehusene innen helseforetaket. Kostnadsoverskridelser vil gi dårligere tilbud og ramme alle som trenger spesialisthelsetjenester. 

Sykehuset på Brakerøya er et gedigent risikoprosjekt fordi grunnforholdene er spesielle og meget krevende med store usikkerheter. Stedet ligger lavt og tett inntil Drammensfjorden og Drammenselva. Sykehusets aktiviteter må fungere under alle forhold. Vi reagerer sterkt på at det ikke er utført en kvalitetssikring av byggeprosjektet og at man ikke har et pålitelig budsjett for hva sykehuset faktisk vil koste. Det er utført en risikoanalyse (ROS-analyse) av prosjektet, men den er svært mangelfull. Det er ikke utført noen uavhengig kontroll av ROS-analysen, som det selvfølgelig skulle ha vært gjort.

La oss se nærmere på ROS-analysen som er utført av det samme selskap som har sett på grunnforholdene og startet prosjekteringen. Konsulentfirmaet har selvfølgelig en egeninteresse i at prosjektet blir gjennomført, ved at firmaet vil eller kan få svært store oppdrag i flere år fremover. Dette er en ideell situasjon for et stort firma med mange fagdisipliner. I utgangspunktet en «bukken og havresekken»-situasjon som man ikke skal ha. I slike situasjoner er det spesielt viktig at det utføres en uavhengig faglig kontroll av forprosjektet og ROS-analysen. Det er ikke gjort! Folkevalgte må derfor kreve en grundig uavhengig kontroll med et positivt resultat før man gjør endelig vedtak om bygging av det nye sykehuset.

Det er flere uavhengige fagfolk som har gjennomgått ROS-analysen og funnet at den er langt fra i orden! På toppen av det hele skjønner man at beslutningstakerne eller noen av deres faglige rådgivere umulig kan ha lest ROS-analysen, fordi analysens svakheter er lett å oppdage. Og det er mange svakheter. Vi nevner noen:

1. Flere viktige resultater i analysen har vesentlige forbehold.

2. Analysen tar ikke med dimensjonerende brukstid som må være minst 100 år.

Levetidsbetraktninger er derved ikke med i analysen.

3. Analysen har ingen konklusjon. Den må leseren selv finne.

Dette er høyst uvanlig og svekker analysens betydning.

4. Konsulentfirmaet har i klartekst ikke sagt i sin ROS-analyse at det ikke

er forbundet med risiko å bygge sykehuset.

5. Det er vanskelig å se at konsulentfirmaet har noe ansvar for økonomiske

overskridelser av budsjettet som kan komme i fremtiden fordi risikoen

ved sykehusbyggingen er større enn man trodde da utbyggingen begynte.

ROS-analysen tar heller ikke med situasjoner som vi bedømmer, ut fra skjønn, som lite sannsynlig selv om en slik hendelse vil få dramatisk store eller katastrofale følger. Det er alene en stor feil som kan få svært uheldige konsekvenser i sykehusets brukstid og medføre svært store kostnader.

Undersøkelsen av grunnforholdene, utført av det samme konsulentfirma som har utført ROS-analysen, har i liten grad tatt med negative erfaringer med de svært dårlige grunnforhold. Vi mener at skredhistorikken, kvikkleire i grunnen og tidligere oppfylling av organiske og forurensede masser i grunnen er tillagt for liten oppmerksomhet. Fremtidig seismisk aktivitet (jordskjelv) er ​ikke behandlet. Drammensfjorden er ett av de mest utsatte jordskjelvområder i Norge. Vi mener at det fremtidige klima med «våtere og villere vær» og mulige flomsituasjoner er undervurdert for dette planlagte områdesykehuset.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har vurdert en utvalgt del av konsulentfirmaets grunnundersøkelse. Etter først å ha hatt motforestillinger har NGI godtatt konsulentens vurderinger. Men dette kan ikke være noe annet enn en akademisk øvelse da NGI ikke garanterer riktigheten og neppe har noe økonomisk ansvar for overskridelser som skyldes at risikoen knyttet til grunnforhold er større enn man har basert seg på.

Det nye sykehuset skal erstatte dagens Drammen sykehus og Blakstad sykehus. Sykehuset skal bygges i perioden 2019-2024, med testing og fortløpende innflytting i 2024-2025. Sykehuset skal være lokalsykehus for Lier, Drammen, Nedre Eiker, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik og ha områdefunksjoner for hele Vestre Viken.

Stortinget vedtok i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 21. juni 2017 å bevilge 70 millioner kroner i lån og en samlet låneramme på 8,46 milliarder kroner (2017-kroner) til nytt sykehus i Drammen. Dette tilsvarer 70 prosent av estimert kostnadsramme. Lånet utbetales i perioden 2017–2024.

Det er helt ekstraordinært at det gjøres vedtak i en så stor sak i revidert nasjonalbudsjett, som det nå er gjort. Og dette før detaljreguleringsplanen er godkjent. Før det foreligger en uavhengig, faglig avklaring av grunnforholdene som viser at det er null risiko å bygge på tomta. Og før det er avklart nødvendige investeringer i vei for å få direkte avkjøring fra E18 til sykehuset.

Det må foretas en grundig uavhengig kontroll av grunnforholdene, planlagt bygging og risikoanalysen (ROS). Hvis resultatet av en slik undersøkelse er negativ i forhold til myndighetenes krav til null risiko, så må man bygge sykehuset på et mer egnet sted. Det kan virke tungt å stoppe byggingen på Brakerøya nå, men det er langt tyngre – under eller etter bygging – å oppdage at sykehuset aldri skulle vært bygget der.