Moms-saken må løses

Disse reglene skaper stor frustrasjon hos entreprenørene, og med omfattende kontrakter og relativt mange pågående tvister, kan dette få store konsekvenser for de involverte partene. Enkelte risikerer rett og slett å gå konkurs på grunn av momsreglene. Andre ser dette så problematisk at man ikke har mulighet til å fremme krav – krav som gjerne kan være berettiget.

Det er ikke overraskende stor harme blant en rekke av entreprenørene rundt disse reglene – og bransjens organisasjoner jobber nå hardt for å få endret på praksisen. I utgangspunktet burde det være fullt mulig å få til. Alle virker å være enige om at gjeldende regelverk treffer helt feil og er lite hensiktsmessig – og som i stor grad kan være med å ødelegge for næringslivets aktører. Likevel synes det ikke å være gjort i en fei å få endret på reglene, som har vært gjeldende i flere år. Imidlertid jobber man nå med å få til en løsning som i utgangspunktet ikke skal kreve en lovendring.

Det er Finansdepartementet som sitter med nøkkelen i denne saken – og det jobbes nå fra flere kanter for få å påvirke departementet slik at man kan komme med en regelendring. Og dette er noe man opplagt man må se til å finne en løsning på. Vi kan rett og slett ikke ha det slik at i det øyeblikk man som entreprenør fremmer et krav overfor en byggherre, uavhengig av om man sender inn faktura eller ikke, oppstår plikt for entreprenøren til å beregne merverdiavgift, en avgift som nå er på 25 prosent.

Dette strider mot all sunn fornuft. I en større kontrakt kan det være snakk om store summer, og dette er penger mange firmaer ikke har solid nok likviditet til å bære.

I den siste utgaven av Byggeindustrien forteller Repstad Anlegg om hvordan de fikk store utfordringer da de leverte en sluttfaktura på litt over 186 millioner kroner som var omtvistet til Vegvesenet og byggherre Vest-Agder fylkeskommune. Her måtte anleggsentreprenøren betale omtrent 45 millioner kroner i merverdiavgift på den fakturerte omtvistede summen. De måtte låne penger til å betale momsen, og fire og et halvt år med renteutgifter siden faktureringen har gitt entreprenøren omtrent ti millioner kroner i rene finansieringskostnader. Dette er penger entreprenøren uansett ikke ser igjen, selv om merverdiavgiften til slutt tilbakebetales på beløper som entreprenøren ikke får utbetalt.

Det er derfor fullt forståelig at det reageres kraftig mot lovverket og EBA, BNL, RIF, MEF og NHO har nå signert et brev til regjeringen hvor de ber om at dagens regelverk for merverdiavgift på omtvistede krav må endres. Forhåpentligvis når de frem.