Den store arbeidskrafttilstrømmingen har medført den kanskje største endringen i den moderne norske byggenæringen. På kort tid fikk næringen tilgang til et nytt stort arbeidsmarked – og muligheten til å knytte til seg rimelig arbeidskraft som kunne uføre en rekke ulike oppgaver i næringen. Dette har vært helt avgjørende for at den norske byggenæringen har hatt mulighet til å gjennomføre den kraftige veksten vi har sett de senere årene – og at man faktisk har hatt nok arbeidere til å kunne ta på seg de mange oppgavene innen både bygg og anlegg. Ikke minst har vi sett at utenlandske arbeidere har utgjort en meget stor andel av arbeidsstokken på byggeplassene i de store byene – og da i særdeleshet i Oslo.

Dette har åpenbart gitt de norske næringen mange muligheter – men det har også gitt markedet noen utfordringer. Blant annet har vi på samme tid sett at andelen norsk ungdom som ønsker å utdanne seg innen en yrkesfaglig retning, og da ønsker seg en karriere innen bygg og anlegg, har falt relativt kraftig de senere årene. Forhåpentligvis har vi sett bunnen nå – og at søkertallene er på vei opp igjen. Det er flere årsaker til denne nedgangen - men arbeidsinnvandringen spiller en rolle i dette bildet. I samme periode som vi har sett den kraftige økningen innen den frie flyten av arbeidskraft – har vi også sett at tilfellene av sosial dumping og useriøsiteten har økt. Langt de fleste arbeidere og firmaer som opererer i Norge driver lovlydig, men det finnes dessverre mange eksempler på at ikke alle følger regelverket – og vi har i altfor stor grad sett arbeidere som blir unyttet - og en bekymringsfull utvikling innen arbeidslivskriminaliteten.

Nå ser vi at arbeidsinnvandringen til Norge fra øst virkelig er i ferd med å snu. Hovedårsaken til dette er ikke at oppdragsmengden synker her i Norge - men at det går stadig bedre i en rekke østeuropeiske land. For eksempel er Polens økonomi i kraftig bedring og det samme ser vi i Litauen og Estland. Aftenposten melder at bare de siste årene har den årlige nettoinnvandringen av litauiske, polske og svenske statsborgere til Norge falt med 16.000 personer. Dette er åpenbart store tall – som vil kunne påvirke det norske arbeidsmarkedet om trenden fortsetter. Det er fortatt mange utenlandske arbeidere som ønsker å komme til Norge for å jobbe – men med en stadig mer stabil og solid økonomi i mange av disse arbeidernes hjemland, kan det godt være at trenden med at færre kommer forsterker seg. Om lønningene i de ulike markedene etter hvert vil nærme seg, vil man til slutt nå en grense hvor de som søker arbeid i utlandet vil spørre seg om dette virkelig er verdt reisen og de lange oppholdene utenlands – gjerne borte fra både familie og venner. Det er fortsatt stor lønnsforskjell, men den er i ferd med å minke.

Hvor stor effekt dette vil ha å si for det norske arbeidsmarkedet er ikke godt å spå – men det er foreløpig ikke noe man trenger å bekymre seg nevneverdig over. Det er fortsatt mange som ønsker å arbeide i Norge – men det kan være lurt å følge med på utviklingen og lønnsnivået både hjemme og ute i resten av Europa.