Politiet og Vegvesenet på Stord har nylig tatt i bruk et så energieffektivt bygg at de nå kan levere strøm tilbake til nettet. Om kort tid åpnes et nullutslippsbygg på Campus Evenstad i Hedmark. Og det nye nasjonalmuseet i Oslo vil bidra til det største samlede kutt av klimagasser fra et statlig bygg så langt.

Norge trenger flere klimaprosjekt i klasse med Stord og Evenstad. Både store og små aktører må våkne og våge å satse i dag på det som blir dagligdags om kun få år. Mange sitter fortsatt på gjerdet og venter på et grønt skifte som allerede er her.

De tror at miljøriktige løsninger er ensbetydende med dyr teknologi og skyhøye kostnader. Bare ytterst få av 50.000 boliger, kontorer og andre lokaler som bygges hvert år er smarte klimabygg.

Den dårlige nyheten er at kortsiktige valg nå faktisk kan gi mange en sjokkregning om bare noen få år. Den gode nyheten er at det blir billigere enn mange tror å velge smarte klimaløsninger.

Husk at det er sluttsummen på kassalappen som teller. Det gjelder også når regningen for nye kontorlokaler og bolighus skal beregnes. Det er lett å settes strek for regnestykket når selve investeringen er gjort. Det er på tide å tenke mer langsiktig og regne på hva det vil koste over en periode på 20 eller 50 år. Et slikt livsløpsregnskap kan faktisk gi en aha-opplevelse. Klimavennlige og energieffektive bygg kan lønne seg – også for lommeboken.

Vi vet at strengere miljøkrav for både bolighus og kontorlokaler kommer, både fra EU og norske myndigheter. Det kommer skjerpede krav til energibruk, miljøgifter i materialer og tekniske løsninger.

De som velger å bygge etter dagens minimumskrav, får en ubehagelig overraskelse når lokalene skal pusses opp om ti år. En totalrehablitering i en framtid med høyere miljø- og krav kan bli dyrt. Da hadde det vært langt billigere om man hadde valgt de smarte klimaløsningene ti år tidligere – i 2017.

Vi vil påstå at klimavennlige bygg er billigere enn sitt rykte. Prisen på solcellepanel har stupt. Det foregår en svært rask utvikling av nye og billigere tekniske løsninger for måling og styring av smarte bygg.

Bygg står for 40 prosent av energiforbruket og 30 prosent av klimagassutslippene. Norge skal kutte utslippene kraftig og er helt avhengig av smarte bygg for å få det til. Ny sensorteknologi, digitalisering og bruk av big data gjør at disse løsningene nå kan realiseres til en brøkdel av prisen.

Men så hjelper det ikke å bygge selv verdens mest klima- og miljøvennlige skole, kontor eller kjøpesenter dersom det plasseres langt fra folk. Vi må unngå å plassere et nye offentlige bygg midt mellom to tettsteder slik at alle får lengre reisevei. Da ender klimaregnskapet på sikt langt ned på minussiden.

Samtidig er det feil å tro at vi kan bygge oss ut av klimakrisen. De aller fleste offentlige bygninger vi trenger i uoverskuelig framtid er allerede bygget. Vi må venne oss til å oppgradere det vi har i stedet for å bygge nytt. Slik rehabilitering er heller ikke så dyrt som mange tror. En oppgradering av gamle lokaler med nye energiløsninger og mer fleksibel bruk av arealene, kan dessuten gi økte utleieinntekter for eieren av bygningen.

Powerhouse-prosjektet på Kjørbo i Bærum har på en imponerende måte vist at det er fullt mulig å oppgradere gamle lokaler til klimavennlige og framtidsrettede nullutslippsbygg. Større etterspørsel og økt kompetanse i bransjen vil gjøre slike rehabiliteringer stadig billigere.

Det er på tide å legge bort forestillingen om at grønne løsninger er for dyrt. Dersom statlige virksomheter strekker seg enda lenger i grønn retning, blir det lettere å få med seg hele byggenæringen. Det får vi en vinn-vinn-situasjon: for miljøet og for de offentlige budsjettene. For husk: det er sluttsummen som teller.