Det enorme vedlikeholdsetterslepet

Vedlikeholdsetterslepet innen norske offentlige bygg og infrastrukturer enormt. I 2015 konkluderte RIF i sin «State of the nation»-rapport at etterslepet er på 2.600 milliarder kroner. Det jobbes hardt innen flere sektorer for å tette dette gapet, eller i hvert fall stanse økningen i etterslepet, men det er liten tvil om at det er en enorm oppgave som skal gjøres her.

2.600 milliarder kroner er så store summer at det er vanskelig å forholde seg til. Det tilsvarer rundt det samme som to hele statsbudsjetter - og at man skal klare å tette dette gapet helt er en nær umulig oppgave. De senere årene har det heller vært slik at gapet øker enn at man klarer å hente seg inn igjen - selv om dette nå prioriteres høyere enn før.

Innen visse sektorer går det riktig vei. Innen vei og bane har man de siste årene i langt større grad enn tidligere spyttet inn penger for å stanse forfallet, og det har hatt en effekt – og forfallet har stanset opp.

Det er dessverre ikke tilfelle innen alle sektorer, og det er tydelig at flere offentlige etater må sette av mer ressurser og samtidig rett og slett prioritere vedlikeholdsarbeidet høyere. Dette er ofte enklere sagt enn gjort, og det må tøffere prioriteringer til.

Opp gjennom årene har det nok vært slik at det har vært mer spennende å åpne nye prosjekter enn å ta godt nok vare på det man allerede har. Det er selvsagt liten tvil om at Norge har store offentlige finansielle muskler, men det er ikke slik at pengebingen er utømmelig, og alle må jobbe etter stramme budsjettrammer. Men det er nok ikke tvil om at vedlikehold må prioriteres høyere innen de fleste sektorer, og mer midler må tilføres og settes av til dette arbeidet.

Det er mange sektorer som har en enorm oppgave foran seg innen vedlikehold. Tirsdag la Riksrevisjonen frem sin rapport rundt tilstanden til forsvarssektorens eiendommer og anlegg. Rapporten viser at tilstanden har blitt stadig dårligere, og registrert behov for vedlikehold har i 2015 økt til nær 4,5 milliarder kroner. Det skal samtidig være behov for strakstiltak for nær to milliarder til vedlikeholdsetterslepet, en økning på 38 prosent på to år.

Med slike summer, som det er innen de fleste offentlige sektorer, må man opplagt bli enda flinkere til å prioritere. Det er ikke slik at man er i nærheten av å nå over alt – så man må prioritere det mest samfunnskritiske. Dette er selvsagt også en oppgave å prioritere for hele regjeringen. Man må ta en overbyggende gjennomgang og finne de mest kritiske områdene – og dermed komme med målrettede tiltak som vil ha en reel betydning. Det er nemlig slik at det står dårligere til i enkelte sektorer enn andre. Ofte står det dårligst til innen områder som ikke vises så godt igjen i hverdagen – for eksempel tilstanden på landets VA-nett. Her trengs det opplagt et skippertak før man kan oppleve store problemer.

Det er nok dessverre også slik at det enkelte steder har blitt så dårlig kvalitet på installasjonene at det må bygges opp helt fra bunn. Det er også selvsagt slik at vi aldri vil komme til et punkt der vi klarer å ta igjen etterslepet innen alle sektorer – det er umulig. Men det burde være fullt mulig å stanse forfallet, og ta igjen noe av etterslepet. Det vil koste, og da gå på bekostning av andre investeringer. Det er nå likevel slik at det vil meget dyrt å slurve, slik det til dels er gjort, med vedlikeholdsarbeidet på det som er bygget opp og skapt gjennom år og generasjoner. I en tid med stadig mer utfordrende være og klima, er det å ta vare på viktig infrastruktur mer viktig enn noen sinne – og et tema som absolutt burde komme høyere på dagsorden til både politikerne og andre viktige samfunnsinstitusjoner.