Innovasjon Norge støtter Skanska Husfabrikken

- Bruk av fornybart materiale fra skog kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp, og målet med programmet er økt verdiskaping ved bruk av tre, heter det i en pressemelding.

Lokal innovasjon og produksjon
- Vi ønsker å styrke Skanska Husfabrikkens konkurransekraft, og å sikre en fortsatt utvikling og vekst på Steinkjer. Den lokale tilgangen på råvarer, arbeidskraft og infrastruktur for utfrakting av våre produkter gjør det svært gunstig for virksomheten å satse enda sterkere - med fokus på kortreiste materialer, effektiv ressursutnyttelse, standardisering og høy ferdighetsgrad, sier administrerende direktør ved fabrikken, Terje Mjøen.

Skanska Husfabrikken AS ble etablert i 1946, i en tid hvor selve fundamentet for industrialisering i byggenæringen, systematisering og forenkling, skjøt fart. Selskapet er en industrialisert virksomhet som utvikler, prosjekterer, produserer og monterer bygninger med høy systematiseringsgrad basert på fabrikkproduksjon av elementer og moduler.

- Skanska Husfabrikken AS er en viktig arbeidsgiver i Nord-Trøndelag og prosjektet passer godt inn i et trebasert innovasjonsprogram som er etablert for å bidra til bærekraftig verdiskapning ved bruk av tre. Vi er svært fornøyde med at virksomheten tenker produkt- og prosessutvikling lokalt, og tror dette kan bidra til en utvidet produktlinje som gir fabrikken flere ben å stå på - og sikrere, og potensielt nye, arbeidsplasser. I tillegg mener vi prosjektet også bidrar til innovasjon gjennom enklere, bedre og mer effektiv oppføring av bygg i framtiden, sier Brynjar Ellingsen ved Innovasjon Norge Trøndelag.

Behov for nyskaping
En lang rekke aktører produserer i dag trebaserte elementer som enkelt kan henges på fasader. Mesteparten av disse er imidlertid elementer med lav ferdighetsgrad.

- Dette gjør det vanskelig å spesialtilpasse elementene til de enkelte prosjekter. Med omtrent samme krav til kran, lifter og stillaser som ved tradisjonell produksjon, blir de heller ikke tilstrekkelig attraktive for markedet, sier sjefrådgiver i Skanska Teknikk, OleMangor-Jensen.

Høyere ferdiggrad stiller igjen andre krav både når det gjelder transport, montasje, ferdige løsninger og produktdokumentasjon. De fleste prosjekter baserer seg på at elementleverandøren kan tilpasse sine produkter til premisser og utforming som defineres i hvert enkelt prosjekt. For å få til optimale systemer mener vi det er nødvendig å se bæresystemet i sammenheng med fasadeelementene.

- For andre typer av systemfasader, altså systemer basert på metallprofiler eller tilsvarende, ser vi en helt annen grad av standardisering på skjøtesystemer mellom elementer og opphengs-systemer. Skanska Husfabrikken AS ønsker å utnytte fordelen av å ha både et godt definert byggesystem og egenproduksjon av fasadeelementer. Her ligger et potensial for radikal forbedring, avslutter Mangor-Jensen.

En hjørnesteinsbedrift
Skanska Husfabrikken AS sine 80 ansatte på Steinkjer omsatte i 2015 for drøyt 300 MNOK. Prognosene indikerer fortsatt vekst, og omfatter produksjon av brakkemoduler for UCO, modulfengsel for Statsbygg, samt helsehus for Tromsø Kommune. Fabrikken har de siste par årene primært produsert for offentlige formålsbygg, der behovene innenfor barnehager, skoler, studentboliger har stått for hoveddelen av omsetningen. Selskapet leverer produkter i hele Norge.

- Det har skjedd en rivende utvikling i næringen de siste tiårene, men industrialiseringstakten har ikke beveget seg i samme fart som den teknologiske utviklingen. Vi ønsker nå å bidra til å skape et større marked for bærekraftige industrialiserte konsepter og automatisert produksjon, og derfor er vi svært fornøyde med støtten på NOK 700 000 til forprosjektet fra Innovasjon Norge, sier innovasjonssjef i Skanska og professor II ved NTNU, Kim Robert Lisø.