– Bransjen må selv ta et ansvar for å fremme riktig utvikling, ved blant annet å etterspørre utdanning som er spesifikk for rehab-markedet, sier John Christian Forester i Hjellnes Consult. 

- Rehab må inn i utdanningen

– Håndverkerutdanningene vektlegger nybygg, mens rehab blir minst like viktig for markedet fremover, mener John Christian Forester i Hjellnes Consult. 

Som kjent utgjør nybygg en liten del av den totale bygningsmassen – og i økonomisk usikre tider er nybygg enda mer utsatt.

– Da er det et paradoks at håndverkerutdanningene enkelt sagt er myntet ene og alene på nybygg. Myndighetene bør se fremover mot hva slags marked vi har i vente, og tilpasse håndverkerutdanningene til det. Det betyr naturligvis ikke at alt som er relevant for rehab kan dekkes i utdanningene; til det er spennet i eksisterende bygningsmasse for stort, mener Forester.

– Men det er viktig å skape forståelse for at det finnes ulike byggeskikker og ulik materialbruk. Hvis du ikke evner å stille spørsmål, får du heller ikke svar, poengterer Forester.

Avhengig av utførende

Hans engasjement i forhold til håndverker-utdanningene henger sammen med at han selv har vært innom mange ledd i byggebransjen. Forester begynte som tømrer før han fortsatte utdanningen og ble sivilingeniør, og har senere jobbet for Saint-Gobain i Weber, ved Mur-Sentret og ved SINTEF Byggforsk. Nå sitter han som rådgiver med spisskompetanse på murfag hos Hjellnes Consult as.

– Rådgivere er mye mer avhengig av de utførende enn vi tenker på til daglig. Vårt arbeid får ødelagt mye av sin verdi hvis ikke sluttleddet forstår premissene for de valgene vi gjør som rådgivere, mener Forester. Et konkret eksempel er det å velge riktige materialer for rehabilitering.

– I mange kalkmurte teglbygg har kalkmørtel og kalkpuss blitt reparert med sementmørtel og –puss. Da er ikke veien lang til nye skader, sier Forester.

– Etterspør kompetansen

I dag må bedriftene selv sørge for at deres håndverkere tilegner seg nødvendig kompetanse for rehab-prosjekter, med de kostnadene det innebærer.

– Bransjen må selv ta et ansvar for å fremme riktig utvikling, ved blant annet å etterspørre utdanning som er spesifikk for rehab-markedet, sier Forester. Han mener myndighetene ikke kan overlate til markedet å sørge for riktig kompetanse gjennom lærlingplasser – og bære hele kostnaden for det.

– Våre myndigheter bør også være opptatt av hva slags fremtid vi utdanner våre unge til.

Mye kortvarig innsats

Forester ser også flyktigheten i bransjen som et overordnet problem, både for rekruttering og kompetanse.

– Jeg snakker ofte med folk i håndverkerbransjen som er oppgitt over hvor lite forutsigbart det er å jobbe med utenlandsk arbeidskraft. En del selskaper hyrer inn gjestearbeidere i tre til seks måneder. Så overtar et nytt arbeidslag i tre til seks måneder. Selv om mange av disse håndverkerne har god fagkompetanse, er de ofte mindre opptatt av om deres bidrag blir del av en holdbar løsning, sier Forester. Og selskapene som leier dem inn, har sjelden vilje til å ta ansvar for utdannelse og opplæring når det er nødvendig.

– Kanskje ligger noe av løsningen fremover å kreve autorisasjon innen flere fagfelt enn bare elektro og rør, foreslår Forester.

Styrker rehab internt

Samtidig er Forester opptatt av at rådgiverbedrifter selv må engasjere seg for å sikre riktig rehab-kompetanse.

– I Hjellnes Consult har vi allerede en rekke ansatte med både ingeniør- og håndverkerutdanning og praktisk arbeidserfaring som jobber med rehab-markedet. Som selskap er vi også åpne for å rekruttere flere med allsidig erfaring for å styrke satsingen mot rehab, opplyser Renate Andersen Straume, seksjonsleder bygg.