Det var et av hovedbudskapene fra Politiet i Oslo under Stortingets høring om forebygging av religiøs ekstremisme mandag.

– Vi må være veldig obs på boområder og skolekretsene fremover, også med tanke på at det nå kommer mange nye innvandrere til landet. Hvor de bosettes kan være alfa og omega i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, uttalte seniorrådgiver Ingjerd Hansen i strategisk stab i Oslo-politiet under høringen.

Hansen sier hun ikke har oversikt over hvor bevisst det jobbes med dette i de ulike kommunene i dag.

– Men så vidt jeg vet, finnes det ikke et forum i Oslo i dag hvor næringslivet, sivile aktører, politiet og kommunen sammen ser på hvordan fremtidens bområder skal se ut fra et kriminalitetsforebyggende perspektiv, sier hun til NTB.

53 utsatte områder

Hansen viste til en ny rapport fra svensk politi om utsatte områder i Sverige.

Rapporten identifiserer 53 boområder som i ulike grad kjennetegnes av lav sosioøkonomisk status og som er utsatt for kriminell påvirkning på lokalmiljøet.

Av disse er 15 områder betegnet som særskilt utsatte, inkludert gjengangere fra diverse medieoppslag som Rinkeby utenfor Stockholm og Rosengård i Malmö.

Ifølge rapporten er disse områdene i ferd med å utvikle seg til parallellsamfunn med egne normer og regler, der kriminelle i stor grad har tatt over det offentlige rommet og hvor voldsforherligende religiøs ekstremisme er utbredt. Det er også fra disse områdene de fleste svenske fremmedkrigerne blir rekruttert. 

Bedre i Norge

– Det som slår meg mest når jeg leser rapporten, er forskjellene mellom Norge og Sverige. Vi har ikke den type områder som rapporten beskriver i Norge per i dag, men vi skal være bevisste så vi ikke får det, sier Hansen til NTB.

Rapporten beskriver en utvikling der boligene etter hvert som «Medelsvensson» fikk bedre råd og flyttet ut, overveiende ble overtatt av personer med lav inntekt og svak tilknytning til arbeidslivet og storsamfunnet, svært mange med innvandrerbakgrunn.

– Noe av det viktigste vi kan lære fra Sverige, er å unngå at mange mennesker med lav utdanning og som ikke er inne i arbeidsmarkedet, plasseres sammen i en klynge, og at vi har skoler som kun rekrutterer barn fra et slikt område, sier Hansen.

Bomiljø viktig

Rapporten er også tydelig på hvor mye fysiske utforming har å si når det gjelder utviklingen av dysfunksjonelle bomiljøer.

Rapporten beskriver hvordan flesteparten av de utsatte bydelene er bygget som egne lukkede øyer i utkanten av etablerte byer med et eget indre eget sentrum og egne skoler og barnehager.

En annen fellesnevner er mangel på gode sosiale møteplasser i områdene, istedenfor et levende bomiljø framstår de offentlige rommene som øde og lite inviterende.

De fleste beboerne i området leier også boligene, en annen viktig forskjell fra det norske boligmarkedet, hvor de fleste selv eier boligene sine, påpeker Hansen.

Lære av Sverige

Hansen mener erfaringene fra Sverige viser at det er viktig at byplanleggere er sterkt inne i det kriminalitetsforebyggende arbeidet og at politiet bør spille en større rolle i byplanleggingsfasen.

– I en del områder bør man for eksempel tenke over om det er der man skal bygge enda en 15-etasjers blokk, eller om det er akkurat der man heller bør satse på noen rekkehus med en liten hageflekk, for å få inn litt ulike type folk, sier hun.

– Rapporten viser også hvor viktig det er med sosiale møteplasser og levende byrom i boligområder. Politiet er avhengig av at det finnes slike arenaer for å kunne komme i dialog med ulike miljøer og bygge tillit, påpeker hun.