De siste ti årene har antall nye saker i jordskiftedomstolene økt med 50 prosent, og de siste fem årene har antall nye saker økt med 40 prosent, skriver Nationen.
– Jordskifteretten tar sikte på å være et sted partene kan bruke uten advokat, forklarer førsteamanuensis Katrine Brock Hauge ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet.
Terskelen er dermed lavere i jordskifteretten enn i det ordinære rettssystemet, og flere velger å bruke den.
Jordskifteretten ser blant annet på kart og grensesteiner for å avgjøre grensetvister. Dessuten holdes det et rettsmøte der begge parter høres før det blir tatt en avgjørelse.
Andre saker som tas opp kan være at naboer ønsker å bytte deler av jordbruksareal og ønsker at jordskifteretten bestemmer pris og verdi, eller hvem som skal få utbytte av jordbruksressurser.
1. januar trådte en ny lov i kraft, som viderefører den gamle loven, men gjør at alle ankesaker går videre til lagmannsretten istedenfor jordoverretten.