Nå må man starte hele prosessen på nytt, men først skal Statens vegvesen sette seg ned sammen med entreprenørene for å få klarhet i hvorfor så få aktører meldte seg på. Byggherren ble tatt skikkelig på sengen, spesielt med tanke på at det har vært en relativt lang prosess i forkant av utlysningen av prosjektet, hvor Vegvesenet har brukt mye ressurser sammen med næringen for å prøve det man kaller en veiutviklingskontrakt. Den innebærer at en entreprenør skal prosjektere og bygge samt drifte veistrekningen over 15 år. Det betyr at jobben på flere måter minner om et OPS-prosjekt, minus finanseringsbiten.
Det er nok flere årsaker til at så få i anleggsbransjen ønsket å bli med i prosessen. En ting er definitivt timingen. Det er nå så mange prosjekter ute i markedet at denne utviklingskontrakten ble for omfattende å regne på for de fleste entreprenørene. Vi har vært i kontakt med noen av aktørene i næringen som normalt kunne vært med i denne konkurransen, og de peker på at et kreves enormt mye prosjekterings- og planleggingsarbeid fra entreprenørens side. I prinsippet blir dette en totalentreprise, hvor man må legge ned store ressurser for å bli med i evalueringen. Det er innrettet slik at noen aktører, for eksempel fire, skal plukkes ut og utvikle prosjektet sammen med byggherren, før man til slutt skal falle ned på en aktør.
Dette vil kreve mange måneders arbeid, hvor man ikke er garantert å vinne frem. Vi fikk høre fra en entreprenør at de kunne regnet på ti vanlige jobber med samme ressursbruken. Selv om man gjerne ønsker prosjektet, blir risikoen for å tape både denne og andre jobber man ellers kunne regnet på for stor. Kontraktsformen innebærer også høy grad av risiko for entreprenørene, noe mange av dem ikke er vant med, og som gjør at man ikke ønsker å risikere å gå på en skikkelig smell. For byggherren kan dette dermed også gi seg utslag i høyere priser enn man kanskje normalt skulle forvente fra dem som blir med.
En annen problemstilling er drift- og vedlikeholdsansvaret over 15 år. Etter at veien er ferdig skal samme entreprenør sørge for at veien er i skikkelig stand både i sommer- og vinterhalvåret. For mange er det lite fristende å bygge opp et apparat for å ta hånd om en såpass kort strekning over 15 år, gjerne langt fra der de ellers er etablert. Det er selvsagt mulig å sette denne jobben bort til andre, men det må likevel administreres.
Vi tror entreprenørene ønsker denne typen jobber, men den bør nok innrettes noe annerledes i innledningsfasen. Det blir spennende å se hvordan man nå går videre. Kjører man på med tilsvarende konsept med noen justeringer, eller bryter man helt med organiseringen, og deler opp i mindre parseller og bruker vanlige kontraktsformer. Et alternativ kan også være at man velger bort drifts- og vedlikeholdsansvaret men likevel bruker en utviklingskontrakt. Vi ser frem til både møtet Vegvesenet skal ha med bransjen onsdag og hva som blir konklusjonen videre. NCC og LNS på sin side er nok ikke veldig fornøyde med hvordan det nå ble. De har allerede lagt ned mye arbeid i tilbudsarbeidet.
Det er også planlagt at Helgeland Sør skal bygges ut med utviklingskontrakt. Her vil man nok nå kjøre en annen prosess.