HMS hver eneste dag
På denne tiden av året kjører alle de større entreprenørene sine sikkerhetsuker – helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet får ekstra fokus. Som regel er alle byggeplasser involvert og noe som berører alle ansatte.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Dette er selvsagt viktig, og er med på å skjerpe bevisstheten rundt dette viktige arbeidet. Det viktigste er likevel at HMS prioriteres også utenom disse dagene.
Hvert år dør dessverre rundt 10-15 personer og mange flere blir alvorlig skadet mens de setter opp bygg og realiserer landets infrastrukturprosjekter. Tallene er bedre enn hva vi så tidligere men fortsatt er tallet altfor høyt. Innen visse sektorer har utviklingen vært langt fra tilfredsstillende.
Både de store offentlige byggherrene og de aller fleste seriøse entreprenørene har gradvis i stadig større grad prioritet dette viktige arbeidet og det har hjulpet. Men det finnes også faktorer som vi for noen år siden ikke hadde på våre byggeplasser, som nå er en realitet. Jeg tenker da blant annet på den store graden av utenlandsk arbeidskraft. Dette skaper utfordringer både med kultur, HMS-fokus og ikke minst språk. Dette må nok i enda større grad hensyntas. Mange av de utenlandske aktørene jobber i mindre selskaper som kommer inn som underentreprenører. Da er det selvsagt viktig at disse også blir en del av sikkerhetsregimet som hersker blant hoved- og totalentreprenørene. I mange av de alvorlige ulykkene vi har sett den senere tiden har utenlandsk mannskap vært involvert, og de er overrepresentert i statistikkene.
For å få bukt med de alvorlige ulykkene er det viktig alltid å være obs på hvilke hendelsesforløp som kan ligge bak disse farlige sitasjonene. Selvsagt må alle sikkerhetssystemer være på plass. Men ofte ser vi likevel at det er feil valg som er utslagsgivende. Sikkerhetssystemer som er bygget opp er ofte tilfredsstillende, men de kan brytes. «Skal bare»-mentaliteten må bort.
Når sikkerhetskulturen blir en naturlig del av fremdriften på byggeplassen, og noe de som er ute i felten tenker på hver dag ved arbeidsdagens start, og ikke minst ved gjennomføring av farlige situasjoner, er man kommet langt. Det er i bunn og grunn holdninger dette dreier seg om. Der er sikkerhetsukene, selv om de kun varer noen få dager i året, viktig for å åpne øynene og bidra til at de skal ligge i ryggmargen hele året.
