Arbeidstilsynet vil gi bygge-bøter

I Byggeindustrien nummer 5, som kom ut i slutten av mars, kunne vi i et intervju med Arbeidstilsynet-direktør Ingrid Finboe Svendsen fortelle om Arbeidstilsynets nye bøteleggingsmulighet.

Fra og med 1. januar i år kan tilsynet ilegge bedrifter som bryter arbeidsmiljøloven, et såkalt overtredelsesgebyr på opp til 1,3 millioner kroner.

Når Arbeidstilsynet gir de første overtredelsesgebyrene, vil useriøsitet i bygg og anlegg og renhold prioriteres, skriver Arbeidstilsynet i en pressemelding på sine nettsider tirsdag.

– Poenget er å sanksjonere mot de som driver useriøst og de som utsetter arbeidstakerne for fare, og å forebygge slike brudd på arbeidsmiljølovgivningen, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.

Overtredelsesgebyr vil, ifølge meldingen på Arbeidstilsynets nettsider, brukes ved gjentatte brudd på arbeidsmiljølovgivningen. Typisk vil dette dreie seg om overtredelser som ikke er alvorlig nok til at Arbeidstilsynet politianmelder saken, men der vanlige virkemidler som pålegg, tvangsmulkt eller stans ikke har god nok effekt alene, og når tilsynet mener overtredelsesgebyr vil gi større effekt.

Stor tro på gebyr

– Arbeidstilsynet ser en utvikling i arbeidslivet som gir grunn til bekymring. Sosial dumping og utnyttelse av arbeidskraft blir stadig mer organisert og satt i system. Vi møter aktører som bruker mer og mer utspekulerte og slue metoder for å sno seg unna lovverket som skal beskytte arbeidstakere og opprettholde god standard i norsk arbeidsliv, sier Finboe Svendsen.

Svendsen uttaler i pressemeldingen at hun har stor tro på at et overtredelsesgebyr vil ha betydelig effekt i innsatsen mot useriøsitet i arbeidslivet.

– Pålegg om å drive lovlig og forsvarlig vil fortsatt være Arbeidstilsynets vanligste reaksjonsform, men noen ganger trenger vi andre virkemidler. Vi følger med, og vi følger opp. At vi prioriterer å starte på noen konkrete områder, betyr ikke at vi ikke vil gi overtredelsesgebyr i andre bransjer. Andre bransjer skal ikke føle seg trygge, sier Finboe Svendsen.

Prioriterer bygg og anlegg

Krav om ID-kort er innført for å motvirke sosial dumping i bygg- og anlegg og renholdsbransjen. Kortene forteller hvem arbeidstakerne er og hvem de jobber for.

I de tilfellene hvor mangel på ID-kort kan utgjøre en trussel for helse- miljø og sikkerhet i bygg- og anlegg, kan overtredelsesgebyr være aktuelt. Overtredelsesgebyr kan også være aktuelt ved gjentatte brudd på krav om ID-kort, skriver Arbeidstilsynet.

– Ofte er mangel på ID-kort et signal om at det finnes andre og alvorlige brudd på arbeidsmiljølovgivningen, for eksempel mangel på bruk av personlig verneutstyr, mangel på opplæring og feil ved arbeidsutstyr. Det er ikke slik at vi skal gi overtredelsesgebyr hver gang noen mangler ID-kort. Det er ikke slik at vi skal gi overtredelsesgebyr hver gang noen mangler ID-kort. Vi ser også på mangel på ID-kort i sammenheng med eventuelle andre alvorlige lovbrudd i virksomheten, sier Finboe Svendsen.

Farlig arbeid i høyden og mangelfulle stillas, samt farlig arbeid med asbest er tilfeller hvor overtredelsesgebyr kan være aktuelt nå når Arbeidstilsynet skal gå ut og bruke denne nye

Preventiv effekt

Om overtredelsesgebyr skal gis, og hvor stort gebyret skal være, skal, ifølge meldingen fra Arbeidstilsynet, bestemmes etter en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Ved bøtelegging skal det, ifølge meldingen, legges vekt på hvor alvorlig lovbruddet er, om virksomheten har eller kunne hatt en fordel av å begå lovbruddet. Det legges også vekt på virksomhetens økonomiske evne, og det skal vurderes om gebyret vil ha preventiv effekt.

De høyeste gebyrene skal gis til ressurssterke virksomheter som har begått alvorlige brudd på arbeidsmiljøregelverket og som har hatt en betydelig økonomisk fordel ved å ikke overholde regelverket.

Før overtredelsesgebyr ilegges, skal virksomheten få et varsel og mulighet til å uttale seg. Og virksomheten kan også klage på ileggelsen, heter det i pressemeldingen fra Arbeidstilsynet.