– Ekstremværet Hilde som herjet i forrige uke, viser at det haster. Vi ligger langt etter når det gjelder å takle mer ekstremvær. Vi er ikke skodd for slikt uvær, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

– De sentrale myndighetene erkjenner ikke sitt ansvar. Vi har en uklar ansvarsfordeling mellom stat og kommune. Dagens system er en drøm for den som ønsker å studere hvordan ting ikke fungerer, sier forskningsleder Asbjørn Aaheim i Senter for klimaforskning, Cicero.

Og det blir bare verre i fremtiden.

– Hvis vi hadde klart å tilpasse oss dagens klima, ville vi ha kommet et godt stykke på vei. Men vi er ikke en gang der, sier forskerkollega Trude Rauken, som har offentlige styringsformer og regulering som sine spesialområder.

For kort horisont

Et av problemene hun peker på er at kommuneplanene bare strekker seg over fem år. – Dermed har de ikke kapasitet til å planlegge lenger fram i tid.

I dag klarer man ikke engang å ta inn over seg dagens vær.

– Vi mangler en nasjonal myndighet som kan bistå kommunene med de utfordringene som kommer med overflatevann. Mer overflatevann er en følge av et endret nedbørsmønster og et endret avrenningsmønster som resultat av forsegling av overflater, sier hun.

Rauken sier at vei, bane og strømnett er de mest utsatte sektorene i Norge.

– Det er foruroligende å se den jevne nedbyggingen av kompetanse i jernbanefaget som har foregått de siste tiårene. Det er et enormt vedlikeholdsetterslep og manglende kommunikasjon og samarbeid mellom Jernbaneverket som eier av linjen, og de kommunene og fylkene som banen går igjennom, sier hun.

Ildsjeler ikke nok

I mange kommuner er det ildsjelene som får til nødvendige klimatiltak, viser studier Forskningsrådet står bak.

– Når noe endres er det ikke unaturlig at ildsjeler går foran. Men på sikt er selvsagt ikke det nok, de finnes jo heller ikke i alle kommuner. Vi må få en god systematikk som sikrer at samfunnet er på høyden. Vi må bli robuste nok til å møte de nye værutfordringene, sier Hallén.

På spørsmål svarer Miljøverndepartementet at både Miljøvern-, Olje- og energi- og Justisdepartementet samt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Vassdragsdirektoratet, fylkeskommunene og kommunene har ansvaret for å kartlegge for klimatilpasninger i Norge.

– Klimaendringer er gjennomgripende, og det er naturlig at ansvaret berører mange etater. Men sentrale myndighetene må ta klarere ansvar for regel – og planverk og samordne og følge opp dette arbeidet, sier Hallén.

Uklare linjer

I en undersøkelse av kommunene Drammen, Bærum, Oslo, Skedsmo og Rælingen fant Forskningsrådets forskningsprogram NORKLIMA at kommunal sektor har kommet kortere enn vannsektoren i klimakunnskap og klimatilpasning. Undersøkelsen viser at fagfolk i vann- og avløpsetaten har mye kunnskap om klimaendringer og kjenner behovet for eksempel for større dimensjoner på rør.

– Men de kan ikke iverksette tiltak alene, dette krever samarbeid med andre sektorer, understreker prosjektleder for studien, Geir Inge Orderud ved Norsk institutt for by- og regionforskning.

– Kunnskapsgrunnlaget i kommunene er uklart og preget av ulike retninger og interesser. Mange etterspør klarere retningslinjer fra sentrale myndigheter for å kunne planlegge klimatiltak bedre, skriver Orderud i rapporten som ble utgitt i høst.