Moelven tapte 64 millioner

Et utfordrende europeisk eksportmarked er hovedårsaken til at Moelven taper 64 millioner kroner på driften i årets første kvartal.

En svak konjunktur og utfordrende markedsforhold på eksportmarkedene i Europa har preget første kvartal, og medført en nedgang i både driftsinntekter og driftsresultat sammenlignet med samme periode i fjor.

Driftsinntekter i første kvartal endte på NOK 1 849 millioner (NOK 2 165 millioner tilsvarende periode i fjor) og driftsresultat på minus NOK 64 millioner (18,7).

Lav aktivitet
Konsernsjef Hans Rindal i Moelven Industrier ASA forklarer at første kvartal normalt er det kvartalet med lavest aktivitet.

- Dette første kvartalet kommer samtidig med det som kan se ut som bunnen av en lavkonjunktur for industritre internasjonalt. Det setter spor i våre regnskaper. I tillegg kjører vi nå i gang to videreforedlingsanlegg - Moelven Profil AS på Kirkenær og Moelven Tom Heurlin AB i Dalsland - der det er gjort betydelige investeringer. Prosjektene går stort sett som planlagt, men belaster foreløpig resultatene, sier Rindal.

Byggsystemdivisjonen har hatt noe avventende markeder gjennom første kvartal, spesielt i Sverige. I Norge har både modul- og limtrevirksomheten hatt en økning i etterspørselen mot slutten av kvartalet. For Byggevaredivisjonen Wood har vintersesongen utviklet seg som forventet i Sverige og Danmark, mens aktiviteten i det norske markedet har vært lavere enn forventet.

Sesongmessig bedring i sikte
Framover forventer konsernsjefen en normal sesongmessig bedring.

- Det er også økende etterspørsel etter industritre i mange markeder utenfor Europa. Gjeldskrisen mange europeiske land nå skal arbeide seg ut av, krever imidlertid mer grunnleggende endringer som tar lengre tid enn hva tilfellet var etter finanskrisen i 2008, sier Rindal.

Dessverre preges situasjonen i skog- og trenæringen også av utviklingen i cellulose- og papirindustrien.

Skaper utfordringer
- Her er det beslutningen før påske om å avvikle cellulosebedriften Södra Cell Tofte som har størst oppmerksomhet akkurat nå. Forenklet sagt, går 40% av skogen til bygg- eller energiformål, mens 60% går direkte eller indirekte til papir og cellulose. Emballasje og hygieneprodukter har gode utsikter, mens etterspørselen etter trykkpapir synker raskt, uten at det er noen nye anvendelsesområder i sikte som vil trenge tilsvarende volumer. Dette påvirker noen av våre sagbruk fordi våre leverandører av tømmer også må ha kunder for de deler av treet Moelven ikke kan bruke. Uten det, vil det ikke være lønnsomt å hogge. Vi på vår side må ha kunder for våre flisprodukter, sier Rindal.

Situasjonen er imidlertid ikke ny for Moelven. Konsernsjef Hans Rindal sier at Moelven har vært forberedt på at denne situasjonen kunne oppstå og at dette senarioet over tid har vært en del av Moelvens langsiktige strategiske arbeid.

Rammer sagbruk
Det uheldige med dette er allikevel at særlig norsk papirindustri har satset veldig mye på akkurat trykkpapir og dermed får mer enn sin andel av den negative utviklingen.

- Vi jobber derfor nå for fullt med å sikre tømmer og fiberstrømmer rundt særlig tre sagbruk - Moelven Soknabruket AS, Moelven Numedal AS og Moelven Telemarksbruket AS. Her er vi foreløpig på skissestadiet og de kommende månedene vil vise hvor godt vi lykkes. Heldigvis har vi virksomhet i mange geografier og betydelig aktivitet innen prosjekt- og byggevaresegmentene som ikke rammes av dette. Det er derfor gode muligheter for konsernet framover også, sier Rindal.

Investerer litt mindre
Finansielt sikrer Moelven kontantstrømmen ved å redusere investeringsnivået.

- I tillegg til at det minsker utbetalingene, bidrar det til konsentrasjon om å få mest mulig ut av de anleggene vi har, hvilket krever mer enn på lenge. Her er det mange mennesker på mange steder som for tida gjør en stor innsats, sier Rindal.

Forventer ikke snarlig bedring
Foruten den sesongmessige økningen i aktiviteten i andre kvartal, forventes det ingen snarlig bedring i de underliggende markedsforholdene. Internt forbedringsarbeid vil derfor fortsatt ha høy prioritet. En fortsatt svak EUR målt mot de skandinaviske valutaene svekker konkurransekraften til konsernets enheter sammenlignet med aktører med kostnadsbase i EUR. Råvareprisene har blitt noe redusert, men effekten dempes av lavere priser på flis- og fiberprodukter.