Les Byggeindustrien digitalt
- Det er i dag økt fokus på måter å gjøre nybygg mer energieffektive. Fornybar energi bør i størst mulig grad benyttes, og utnyttelse av solenergi er en viktig satsning. Solcelleanlegg integrert i bygningskonstruksjoner produserer fornybar elektrisitet, og gjør bygg noe mindre avhengig av annen elektrisitetstilførsel, forklarer Stokvik.
Selvforsynte bygg
Utnyttelse av solenergi er, kombinert med andre energitiltak, en del av totalkonseptet for klimavennlige bygg. Foreløpig er bruk av solcelleanlegg ikke vanlig i Norge. Det er flere årsaker til dette, men energipris og lønnsomhet er viktige faktorer.
- Den klare trenden er nå at prisen på solcelleanlegg går ned, i tillegg til at det skjer mye spennende knyttet til utvikling og forskning, som medfører bedre og rimeligere løsninger, forklarer Stokvik.
- Solenergi er fornybar, miljøvennlig og kan benyttes til produksjon av både varme og strøm. Bygg er godt egnet for utnyttelse, og installasjoner på fasader eller tak vil ikke beslaglegge nye utearealer eller medføre uønskede inngrep i naturen, sier han.
- Utnyttelse av solenergi åpner for at bygg i fremtiden, i varierende grad, vil være selvforsynte med energi. I ambisiøse prosjekter vil bygningene også kunne levere fornybar energi utover eget energibehov, fortsetter Stokvik.
- Bygninger hvor det benyttes fornybar varme, som samtidig bidrar til fornybar kraftproduksjon, representerer en fremtidsrettet og klimavennlig energiforsyningsløsning. Hvert år mottar jorden om lag 15.000 ganger mer energi fra solen enn vi bruker. Solstrålingen er lavere i Norge enn i flere andre land, men også her er energien fra solen rundt 1.700 ganger større enn energibruken vår, sier han.
Plusskundeordningen
Det er i dag mulig for byggeiere å inngå avtale om levering av fornybar elektrisitet til sentralnettet. Ordningen åpner for at byggeier kan produsere fornybar elektrisitet til eget bruk, og i tillegg levere strøm til sentralnettet i periodene med overproduksjon. Avtalen gjør det mulig for byggeier å avregne egen produksjon som andel av totalt forbruk, og selge eventuell overskuddsstrøm tilbake til nettselskapet.
- Eksempelvis kan en plusskunde være eier av et passivhus med solcelleanlegg som i enkelttimer genererer overskuddskraft. En boligeier som ønsker å levere fornybar kraft til sentralnettet må inngå avtale med det lokale nettselskapet, områdekonsesjonæren.
Informasjon om plusskundeordningen, samt kriterier, ligger på Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) hjemmesider: www.nve.no
Om solcellesystemer
Solceller er modulære og leverer likestrøm, og høyest total ytelse oppnås ved at flere enheter kobles sammen. I solcelleanlegg på bygg benyttes solcellemoduler, hvor solceller kobles slik at de gir egnet spenning og effekt.
- Likestrøm omgjøres til vekselstrøm før den leveres ut på nettet. Til dette benyttes invertere, som tilknyttes og ”leser” kraftnettet, og tilpasser frekvens og spenning slik at dette harmoniserer, forklarer Stokvik.
Nødvendige systemkomponenter for å få kraften fra solcellemodulen ut til forbrukeren blir ofte omtalt som «Balance of System» (BoS), og består i hovedsak av inverter (DC/AC), strømkabler (DC og AC), montasjesystem for innfesting av solcellemodulene, utstyr til drift og overvåkning og eventuelle sensorer og målere for mer detaljert overvåkning.
Det er mange faktorer som påvirker elektrisitetsproduksjon. Innstrålt mengde energi, samt orientering og vinkel på solcellene vil blant annet innvirke.
- I Norge er gjennomsnittet av optimal modulvinkel for årsproduksjon ca. 40 grader. I Kristiansand 38 grader og i Tromsø 47 grader. Andre faktorer er bakkerefleksjon (albedo), skygge, temperatur, vind, snø, modultap, tap i inverter og kabeltap, forklarer han.
Nøkkelbegreper og testbetingelser
I forbindelse med produksjon, effektivitet og ytelse i ett solcelleanlegg benyttes en rekke nøkkelbegreper og standard testbetingelser.
STC (Standard Test Conditions) er internasjonalt standardiserte testbetingelser for solkraftanlegg, og effekten som måles angis som enheten kWp (Kilowatt peak). Solinnstråling 1000 W/m 2, 25 °C og atmosfæriske forhold er definert som AM 1.5.
Merkeeffekt - kWp (kW peak)
M ål på modulens ytelse under standard testbetingelser (STC). Et anlegg som leverer 50 kW under standard testbetingelser har en installert effekt på 50 kWp. STC tar hensyn til at kraftproduksjonen varierer med temperatur, innstrålt solenergi og strålingsspektrum.
Spesifikk ytelse - kWh/kWp/år
A ngir strømproduksjonen i kWh uavhengig av merkeeffekt. Spesifikk ytelse vil variere med lokalisering og design. I Norge vil verdiene ligge rundt 700 – 950 kWh/kWp/år. Spesifikk ytelse angir total årsproduksjon dividert på effekt.
Ytelsesfaktor (Performance Ratio, PR)
Forholdet mellom effektiv produksjon og produsert energi ved et "perfekt" system. Inkluderer tap forårsaket av refleksjon, skygge, modulkvalitet, kvalitetsforskjeller mellom enkeltmoduler, ledninger, og lignende. Muliggjør til en viss grad å sammenligne systemer i forskjellig klima (nøkkeltall). Faktoren påvirkes også av temperatur og vil derfor være noe høyere i Norge enn i land med varmere klima. Normalt oppnås en PR- faktor på over 80 prosent også i Norge.
Systemer for bygg
Det skilles mellom moduler som integreres som en del av bygningskroppen (BIPV), og utvendig installerte moduler på bygget.
Bygningsintegrerte moduler må også oppfylle en bygningsteknisk funksjon. Det vanligste er skallfunksjoner, som takmoduler og fasademoduler, men det finner også andre løsninger som solskjermingsprodukter. Moduler og festesystemer leveres ofte som en pakkeløsning, og kan erstatte fasadeplater og taktekke.
- Ettermontering på tak er det som dominerer dagens europeiske marked. For flate tak er det viktig med systemer som ikke penetrerer takmembranen. Derfor benyttes ofte ballast og/eller «aerodynamiske» systemer som er utformet slik at vinden presser modulene ned på taket. På skråtak benyttes normalt moduler i rammeløsning eller moduler på et skinnesystem i samme plan som taket, forklarer Stokvik.
Enovatilskuddet
Fra og med 2015 har boligeiere som installerer el-produksjon fra solceller rett på penger tilbake fra Enova. Tilskuddsordningen er rettighetsbasert og gjelder alle eiere av privat helårsbolig, både av eksisterende og nye bygg. Boligeier registrerer dokumentasjon på gjennomført tiltak og kostnader, og får penger tilbake.
For å motta støtte forutsettes det at anlegget er tilkoblet elektrisitetsnettet og at det er inngått en plusskundeavtale med det lokale nettselskapet. Søker skal også ha kontaktet kommunen, for å avklare lokale krav til melding om utvendige løsninger, før arbeidet påbegynnes. Enovatilskuddet gir en kostnadsdekning på inntil 35 prosent av dokumentert totalkostnad, så fremt arbeidet utføres av autorisert personell. Maksimal støtte per prosjekt er 10.000 kroner, pluss 1.250 per kW installert effekt opp til 15 kW.
- Det er også viktig å være oppmerksom på at brannslukningsarbeid, ved en eventuell brann i en bolig med solceller, medfører en risiko for elektrosjokk. Det er derfor viktig at også lokalt brannvesen orienteres om installasjoner av solceller på bygg, understreker Stokvik.
På Enovas hjemmesider ligger mer informasjon og kriterier om hvordan man går frem for å få penger tilbake for energitiltak i hjemmet. Her ligger også en oversikt over alle tiltakene som gir rett til penger tilbake: www.enova.no - finansiering – privat – Enovatilskuddet.