Tenk om Enova støttet bygningsmessige energitiltak i eksisterende boliger

Enova utvidet nylig ordningen ved å inkludere ettermontering av balansert ventilasjon i eksisterende boliger. Det er bare å sende kvitteringer når jobben er gjort, så dekker Enova 25 % av kostnadene. Men er ettermontering av balansert ventilasjon et veldig godt energitiltak i eksisterende boliger? Det har seg nemlig slik at ventilasjonsløsningen påvirker størrelsen på luftlekkasjene (infiltrasjonen). Med avtrekksventilasjon vil en stor andel av lufta som trekkes inn gjennom utettheter og ventiler i ytterkonstruksjonen trekkes ut med ventilasjonslufta og inngå som en del av denne. Lufttett klimaskjerm betyr ikke så mye, for det er mye det samme om tilluften suges inn gjennom egne ventiler over vinduene eller diffust inn gjennom utettheter i klimaskjermen. Når det så ettermonteres balansert ventilasjon i boligen vil luftmengdene som går inn og ut gjennom utetthetene i ytterkonstruksjonen komme i tillegg til lufta som trekkes gjennom ventilasjonsanlegget. Infiltrasjonstillegget (luftlekkasjene) blir derfor større etter installasjon av balansert ventilasjon enn tidligere med avtrekksventilasjon. Det totale luftskiftet, som er sum av ventilasjon og luftlekkasjer, øker.

Dette er normalt bra for inneklima, men det er ikke like sikkert at tiltaket er like bra for energiforbruket. Tidligere erfaring var gjerne at energiforbruket økte når det ble ettermontert balansert ventilasjon i eksisterende boliger. Utvikling av mer effektive varmegjenvinnere har gjort at energiregnskapet nå er mer fordelaktig, men noe særlig energisparetiltak er det likevel ikke å ettermontere balansert ventilasjon i eksisterende, trekkfulle boliger. Om ettermontering av balansert ventilasjon skal være et effektivt energisparetiltak, må det også sørges for at luftlekkasjene gjennom bygningskroppen er redusert til et minimum.

Hvorfor har Enova nå valgt å støtte ettermontering av balansert ventilasjon, og ikke samtidig til langlivete, bygningstekniske trinnvise oppgraderinger som etterisolering av vegger, tak og golv, utskifting til energibesparende tre-lags vinduer og tettetiltak for å redusere luftlekkasjene? I følge deres egne nettsider er etterisolering det prioriterte tiltaket i eksisterende boliger? Dette er en dobbeltkommunikasjon som er vanskelig å forstå.

For at Norge skal nå målet om nullutslippssamfunnet i 2050, ligger mye av potensialet i bygningsteknisk energioppgradering av eksisterende boliger. For hvert år som går, hvor boligeiere renoverer boligene sine med minimumsløsninger, desto vanskeligere vil det være å nå målet siden det er veldig lenge til de vil gjennomføre mer ambisiøse tiltak.

Vi anbefaler derfor at også ambisiøse, bygningstekniske energioppgraderingstiltak inkluderes i Enovas rettighetsbaserte tilskuddsordning. Kun på denne måten vil Enova kunne framstå som troverdig opp mot landets boligeiere som årlig må betale inn hundrevis av millioner kroner til Enova-systemet.